Runar Hansesætre, adm.dir Schneider Electric Norge
Runar Hansesætre, adm.dir Schneider Electric Norge (Bilde: Joachim Seehusen)

Flere kokker, mindre søl

- Jo tidligere i et prosjekt man får samlet sentrale aktører jo bedre går det gjerne. Når vi har for mange ledd mellom oss og sluttbruker blir det gjerne vanskelig.

Rune Hansesætre

Er født, oppvokst og fortsatt bosatt i Halden i Østfold.

Er 53 år, har kone, fire barn og et barnebarn.

Er utdannet innen elektronisk data­behandling (EDB).

Liker fysisk aktivitet. Løper, sykler og går mye på ski. Det siste er ikke lett å få til i Halden, derfor tilbringer han mange vinterhelger på hytte i Budor ved Løten.

Har ledet Schneider Electric Norge i syv år. Før det var han to år i annen stilling i selskapet.

Har jobbet 10 år i Telenor med IT og telekom.

På Ryen i Oslo er Schneider Electric Norge samlet. På vårparten i fjor flyttet de inn, og samlet en rekke mindre kontorer spredt i og omkring Oslo. Nybygget er høyt automatisert og tilfredsstiller alle krav til et moderne kontorbygg. Ikke minst inneklimaet er godt.

Les om: Brenner seg ikke i solen

– Det har vært en betydelig forbedring, tilbakemeldingene er gode og vi er mindre plaget av hodepine enn i de kontorlokalene vi kom fra, sier Runar Hansesætre.

Han leder den norske delen av virksomheten til det verdensomspennende konsernet. Det er kritikken de to byggherrene Statsbygg og Aspelin Ramm kommer med som førte til at Hansesætre ble spurt om å bli intervjuet. Schneider Electric leverer både produkter og tjenester knyttet til byggautomatisering.

Statsbyggs uttalelse finner du her: Byggautomatisering til besvær

Aspelin Ramms uttalelse kan leses her: Vil ha egne entrepriser for automatisering

Kjenner seg igjen

Riktignok står byggautomatisering ikke for mer enn 7,5 prosent av omsetningen, men totalomsetningen til selskapet er på 2 milliarder kroner i Norge, og dermed blir de en av de store aktørene på byggautomatisering likevel.

– Dette har vi diskutert internt, og vi kjenner oss umiddelbart igjen i kritikken. Noen prosjekter blir en suksess mens andre blir fiaskoer, sier han.

Hansesætre har merket seg at både Statsbygg og Aspelin Ramm tar opp kompetanse. Han peker på at det finnes en kompetansekjede som løper parallelt med verdikjeden. I den kjeden må alt stemme.

– Når en utbygger kommer til oss – eller til en av våre konkurrenter – så må alt stemme i alle ledd. Det er nok at det svikter i ett ledd for at anlegget ikke skal fungere som forutsatt.

Her ligger en ørliten bøyg – i hvert fall for noen.

– Det er jo ingen som synes det er kult å erkjenne at man mangler kunnskap. Vi mener vi bruker en god del ressurser på våre folk.

Les om: Danker ut kineserne

Egne entrepriser

Men når utviklingen over tid blir tatt med i vurderingen ser det ikke like alvorlig ut, mener Hansesesætre. Han peker på at det har vært en voldsom økning i byggautomatisering bare på de siste få årene.

Schneiderdirektøren mener også at det i mange prosjekter blir for mange ledd, og at de som prosjekterer, leverer og monterer byggautomasjon, har en tendens til å komme for langt ned i kjeden. Han griper et kjent gammelt ordtak, og snur det fullstendig på hodet.

– Vi vil ha flere kokker samlet samtidig, da blir det mindre søl. Jo tidligere i et prosjekt man får samlet sentrale aktører jo bedre går det gjerne. Når vi har for mange ledd mellom oss og sluttbruker blir det gjerne vanskelig.

Aspelin Ramm foreslår å la byggautomatiseringen bli egne entrepriser i stedet for å legge denne delen under El eller VA. Det er en tanke Hansesætre slutter seg til. Han sier at selv om det fortsatt er uvanlig så begynner det å dukke opp i de største prosjektene.

– Integra har vært en sterk talsmann for Integrerte Tekniske Bygg (ITB). I likhet med Integra mener vi at ITB-rollen er meget viktig. Byggautomasjon, eller building managment system (BMS), er en del av dette. Vi fører samtaler med et par av våre største kunder om å benytte egne entrepriser for byggautomatisering.

Synd på entreprenørene

En del av problemstillingen knyttet til å få slike anlegg til å virke som forutsatt, er hvilke verktøy de forskjellige aktørene disponerer. Hansesætre peker på at dette ikke er en problemstilling som kun gjelder i Norge. Byggautomatisering har skutt veldig fart de siste årene.

– Når vi tenker på hvordan dette markedet har utviklet seg de siste fem årene er det ikke rart at det tar tid før alle håndterer dette på en god nok måte. Markedet har rett og slett utviklet seg fortere enn oss som tilbydere, hvis jeg får være litt ydmyk på vegne av bransjen.

Nettopp fordi problemstillingen er global har konsernet tatt frem programvare som skal hjelpe. I dag tilbys programvare fra Schneider som kan brukes av alle, uavhengig av leverandør. Det henter ut driftsdata og hjelpe driftsansvarlige til å få frem de beste innstillingene.

– Vi mener i tillegg at den kanskje største verdien for byggherrer og byggdriftere er oppfølging av bygget. Vi ønsker at bransjen tar mer ansvar for driftskostnadene i byggets levetid, og her kommer vår nye programvare «Building Analytics» inn som en gamechanger. Her legger vi hodet på blokken og lar sluttkunden få verktøyet som setter dem istand til å se hva som fungerer og hva som ikke fungerer i den installasjonen som vi eller andre har gjort.

– Hvis jeg skal gradere synes jeg mest synd på hovedentreprenørene. De har som oftest vunnet kontrakten på pris. Da er det ikke lett å sette forhold knyttet til drift i hovedsetet de kommende 15 årene. Det er lettere å tenke initielle kostnader, men det kommer til å gå over, byggherrene blir mer og mer profesjonelle og de kommer til å stille strengere krav enn det de gjør i dag.

Runar Hansesætre, adm.dir Schneider Electric Norge Joachim Seehusen

Flere kunder stiller krav

Hansesætre venter mer og mer logikk knyttet opp mot den funksjonaliteten som brukerne ønsker.

– Vi ser det blant annet for hotelldrift der byggautomasjon og bestilling blir integrert. De etasjene som er tomme blir stående med mindre lys og varme. Det er mulig det ikke bare er fordi kundene ønsker det, men også fordi duppedittene i større grad blir i stand til å kommunisere. Og de snakker sammen uten å bry resepsjonisten. Dette har vi bare sett en gryende start på.

Det har vært snakket om slike løsninger i årevis. Det grelleste eksempelet er smarthus, som var på alles lepper for et par tiår siden – og som aldri ble noen suksess.

– I bransjen har vi nok ikke vært flinke nok til kommunisere fordelene til de som skal betale gildet. Når det gjelder næringsbygg ser vi nå tydeligere at kundene setter energieffektivitet og byggautomatisering høyt på listen når nye bygg skal føres opp. For eksisterende bygg som skal oppgraderes er situasjonen en annen, og jeg tror kontraktsformene er et hinder. De bidrar til at eier får investeringskostnadene og leietaker får gevinstene uten å måtte betale noe for det.

Når næringslivsledere, eller representanter for næringslivet får anledning til det, roper de som oftest høyt på tiltak fra myndighetene. Her følger ikke Runar Hansesætre helt strømmen.

– Regler og forskrifter er gode, det er ikke mye vi kan be om. De kunne nok legge listen noe høyere for egne bygg når det gjelder å få dem klimariktige. Hos oss har vi lagt mye vekt på det og vi har erfart at våre ansatte opplever et meget bedre miljø nå enn før vi flyttet hit i mars i fjor.

Les også: Stabler i esker uten topp og bunn

Vil vokse i industrien

Automatisering er fortsatt i startgropa innen byggenæringen. For norske industribedrifter derimot, er den kommet lenger – i hvert fall for deler av industrien. Men innen industriautomatisering karakteriserer Hansesætre sitt eget selskap som «en outsider». Det vil han endre.

– Vi har startet investeringer innen industriautomatisering, det er en del av en uttalt vekststrategi. Det første segmentet vi har satset på er maskinbyggere, og kran. Det siste brukes mye innen olje og gass.

Han ønsker også å vokse innen fiskeindustri og vann og avløp for offentlig sektor, og ventilasjon. Men detaljerte mål vil han ikke ut med.

– Omsetningen i industrisegmentet skal i hvert fall dobles til 200 millioner i løpet av 2–3 år. Vi tror ikke markedet vil gi oss noe gjennom vekst så vi må ta veksten i form av økte markedsandeler.

Det er snakk om ren usminket vekst. Selskapet har ingen planer om oppkjøp og leter heller ikke etter oppkjøpskandidater.

– Vi analyserer hva Schneider har, hva Norge har behov for og hvor det er lett eller vanskelig å gå inn.

Knyttet til beslutningen om å ta større markedsandeler har han sett seg rundt, og analysert bransjen og konkurrentene.

– Det er for få store aktører som tar integrasjonsansvar. Jeg ser et utrolig spenn av bedrifter som har fra to til seks ansatte. Hver for seg er mange av dem dyktige, men for industrien blir det for mange og for splittet.