MER INTERESSANT: - De nye løsningene gjør det mer interessant å være bonde. Nå kan jeg følge hele prosessen fra fødsel til slakt, sier bonde Jarle Grenne. I bakgrunnen regionleder Hans Petter Myhrås i AK-Maskiner. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
GRISEN VOKSER BEDRE: Nye fôringssystemer gjør at grisen får mer optimal vekstkurve. En bonus er at bonde Jarle Grenne får mindre kroppsarbeid. Bak står regionleder Hans Petter Myhrås i AK-Maskiner. (Bilde: ESPEN LEIRSET 2.0)
DEN NYE FÔRTRALLA: Herfra styrer bonde Jarle Grenne (bak) grisens fôrmengde. Regionleder Hans Petter Myhrås viser og forklarer. Det nye ¿tekno-fjøset¿ koster drøyt fem millioner kroner. (Bilde: ESPEN LEIRSET)

Fjøs-robotene kommer

Bøndene investerer i moderne teknologi med større tyngde enn noen gang før. I fjor ble det bygget fjøsanlegg for om lag en og en halv milliard kroner.

Rundt en tredel av dette ble brukt til innendørsmekanisering, anslår aktører i næringen overfor Teknisk Ukeblad.

Mer presise tall er ikke tilgjengelig. Den norske bonden er dermed ikke langt bak industrien når det gjelder å ta i bruk roboter og automatisert produksjon.

Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet at norsk industri er på bunn i bruk av roboter.

Melkeroboter, automatiserte fôringsanlegg og støvbindingsanlegg er i ferd med å bli standardvare. Aldri før har automatiseringen gått raskere på gårdene.



Tekno-fjøs

– Alle som bygger nytt nå, tar i bruk automatisk fôring. Melkeroboter har også fått et helt klart oppsving, sier regionleder Hans Petter Myhrås i AK-Maskiner når vi besøker det splitter nye fjøset som om få dager står ferdig i Åsen i Nord-Trøndelag.

Fjøset er stappet med det som finnes av den nyeste teknologien for svineproduksjon.

Enda mer avansert er de nyeste melkefjøsene med avanserte melkeroboter som har kommet på markedet.

Også kyllingprodusenter tar raskt i bruk nye automasjonsløsninger for fôring.





Press i markedet

Landbrukskoordinator Johan Helge Sandberg i Innovasjon Norge bekrefter den kraftige interessen for «industrielle» løsninger i landbruket. De gir økonomisk støtte til gårdbrukere som automatiserer produksjonen.

– Det har vært kraftig økt interesse for melkeroboter, sier Sandberg og bekrefter at det ble installert flere roboter enn noen gang i fjor. Trenden fortsetter i år.

– Det er et voldsomt press i markedet og vanskelig å få bygget nye automatiserte fjøs – spesielt om våren og sommeren, sier Myhrås. Sammen med Felleskjøpet og Fjøssystemer er firmaet blant de mest sentrale leverandørene av automasjonssystemer til landbruket. Ingeniøren Myhrås avviser imidlertid at bonden må få teknologisk utdanning for å operere de nye systemene på gården. Men gårdbruker Jarle Grenne innrømmer med et smil at det er sønnen på gården som styrer datamaskinen i fjøset.



Mer interessant jobb

De nye automatiserte løsningene sparer bondens muskler, og ikke minst blir produksjonen mer effektiv.

– De nye løsningene gjør det mer interessant å være bonde. Nå kan jeg følge hele prosessen fra fødsel til slakt, og se på dataprogrammet hvordan driften kan optimaliseres, sier Grenne. Tettere fôring, veiing av referansegriser og systematisert oppfølging på data gir helt nye muligheter i landbruket. Det avanserte ventilasjonssystemet og støvbindingssystemet sørger for optimale luftforhold og ren binge. God ventilasjon bidrar til at grisen ikke ligger i sin egen møkk, men istedet gjør sitt fornødne på dertil egnet sted.