Fjernstyrt og livsfarlig

Amerikanske General Atomics Aeronautical Systems (GAAS) valgte riktig strategi på 90-tallet:

De satset for ti år siden på utvikling av små, fjernstyrte og ubemannede spionfly. Satsingen var lur, sett i ettertid.

Forsvaret i USA har for alvor fått øynene opp for hvor smart det er å bruke slike UAV (Unmanned Aerial Vehicles).

Men som vanlig lider amerikanerne av en viss gigantomani; det de bygger skal være størst og flottest og dermed også dyrest. Nye Predator B er intet unntak.

Predator B har bredere skrog med plass til mer drivstoff enn A-varianten, og kan fly oppdrag på over 30 timer. Flyet holder seg på + 50.000 fot, altså over 15.000 meter, har en største startvekt på fem tonn og bærer en nyttelast på to tonn. Derfor har flyet kraftigere turboprop-motor og større vingespenn.

Det kommer en Predator B-ER som kan holde seg oppe i 49 timer. Styreflatene opereres mekanisk via fjernkontroll og servomotorer i flyet.

Fjernstyrte "modellfly" er en gammel ide, først fremkastet I England under 2. verdenskrig og tatt i full bruk i Israel for å fly langs frontlinjer og inn over fiendeterreng for å spionere.

Den opprinnelige ideen var å lage noe som kunne tapes eter å ha gjort jobben. Dagens Predator er for kostbar til å være en bruk-og-kast-maskin. Derfor bygges også mindre maskiner med evne til å bære overtvåkningsutstyr og av og til også raketter mot bakkemål.

En slik maskin er engelske Phoenix, men det funnes et dusin liknende rundt i verden. I Norge driver Forsvaret sin egen utprøving av små UAV. De er spesielt interessante for enheter som artilleriet, som har behov for godt overblikk bortenfor horisonten.

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå