Fjernstyrt og livsfarlig

Amerikanske General Atomics Aeronautical Systems (GAAS) valgte riktig strategi på 90-tallet:

De satset for ti år siden på utvikling av små, fjernstyrte og ubemannede spionfly. Satsingen var lur, sett i ettertid.

Forsvaret i USA har for alvor fått øynene opp for hvor smart det er å bruke slike UAV (Unmanned Aerial Vehicles).

Men som vanlig lider amerikanerne av en viss gigantomani; det de bygger skal være størst og flottest og dermed også dyrest. Nye Predator B er intet unntak.

Predator B har bredere skrog med plass til mer drivstoff enn A-varianten, og kan fly oppdrag på over 30 timer. Flyet holder seg på + 50.000 fot, altså over 15.000 meter, har en største startvekt på fem tonn og bærer en nyttelast på to tonn. Derfor har flyet kraftigere turboprop-motor og større vingespenn.

Det kommer en Predator B-ER som kan holde seg oppe i 49 timer. Styreflatene opereres mekanisk via fjernkontroll og servomotorer i flyet.

Fjernstyrte "modellfly" er en gammel ide, først fremkastet I England under 2. verdenskrig og tatt i full bruk i Israel for å fly langs frontlinjer og inn over fiendeterreng for å spionere.

Den opprinnelige ideen var å lage noe som kunne tapes eter å ha gjort jobben. Dagens Predator er for kostbar til å være en bruk-og-kast-maskin. Derfor bygges også mindre maskiner med evne til å bære overtvåkningsutstyr og av og til også raketter mot bakkemål.

En slik maskin er engelske Phoenix, men det funnes et dusin liknende rundt i verden. I Norge driver Forsvaret sin egen utprøving av små UAV. De er spesielt interessante for enheter som artilleriet, som har behov for godt overblikk bortenfor horisonten.