Stikk i strid med konklusjonene fra et internt prosjekt kutter Norsk Hydro drastisk i staben ved Forskningssenteret i Porsgrunn. Av om lag 275 ansatte skal 50 årsverk bort. Dette oppnås gjennom sluttpakker til de ansatte. På samme tid gjennomfører Hydro en massiv annonsekampanje for å framstå som et innovativt selskap. Budskapet er: "Framtiden tilhører dem som skaper virkelige verdier.”
Forskningssenteret ble omorganisert fra 1. februar i år. Virksomheten er nå splittet i fire: Et senter for hvert av Hydros tre forretningsområder – Lettmetall, Agri og Olje og gass, og et konsernforskningssenter for det som blir igjen. Dette skal betjene alle områdene.
– Ikke nedbemanning
Forskningssjef Ingolf Søreide ved konsernforskningssenteret ser ikke kutt av årsverk som nedbemanning. – Femti årsverk er i omstilling, sier han. Det er foreløpig ikke bestemt hvem av de 275 ansatte det gjelder, for alle har fått tilbud om sluttpakker.
Søreide vil ikke gå med på at prosessen handler om å spare penger, men sier det har med forretningsstrategi å gjøre. – Omstillingen representerer en fokusert forskningsstrategi. Hydro skal drive forskning som forretningsområder etterspør, sier han.
Det betyr at en del forskning fases mer eller mindre ut. Blant annet gjelder det de nasjonale satsingsområdene bioteknologi og havbruk. Søreide anslår at prosessene vil redusere årlige kostnader med ca. 20 millioner kroner. – Vi vil styre dette slik at vi ikke mister helt nødvendig og viktig kompetanse.
– Tapper kompetanse
Assisterende direktør Tom Bøckmann i Hydro Energi var konstituert forskningsdirektør før omorganiseringen. Han mener det er uheldig at forskning behandles likt med mer kortsiktige virksomheter. – Dette tapper ut kompetanse som er bygd opp gjennom lang tid. Sett over flere år vil det være behov for denne kompetansen, mener han.
Bøckmann understreker også at mange av forskerne har samme type fagbakgrunn selv om de jobber innenfor ulike disipliner. Derfor bør kompetanse ivaretas selv om den ikke er så viktig for forretningsområdene. – Forskerne kan bidra innenfor nye områder, i stedet for at de bare hives ut.
Åpne hull
Ifølge konsernledelsen blir det ikke mindre forskning selv om forskere forsvinner. – Det blir mindre antall mennesker. Beløpene til forskning er omtrent de samme, sier seksjonssjef Kristin Brobakken i Informasjon og samfunnskontakt.
Hydro Porsgrunn Industripark (HPI) må totalt kvitte seg med 400 årsverk, opplyser informasjonssjef Åse Himle ved HPI. Med unntak av prosessoperatører har alle de ca. 3500 ansatte fått tilbud om sluttpakker. – Vi vet at vi vil miste folk vi ikke ønsker å miste, men det skal veldig mye til for å nekte folk sluttpakker. Vi kommer til å få mange åpne hull som må tettes, sier hun.
Bare en utgift
Forsker Dag Oppen Berntsen forlater Norsk Hydro med sluttpakke uten bitterhet, men er langt fra enig med hva Hydro nå har gjort.
– Jeg føler det er en overkjøring hvor forskerne ikke blir sett på som viktige i bedriftens framtid. I Hydro er forskning tydeligvis sett på som utgifter. Det er for enkelt. Verdiene og de nye forretningsmulighetene forskning skaper, må også telle. Poenget er hvor mye du får igjen for hver krone du bruker på forskning. Det regnestykket er bestandig til forskningens fordel, men denne regneøvelsen er ikke foretatt i Hydro, sier Oppen Berntsen.
Han hadde elleve års erfaring fra Universitetet i Bergen og Norges forskningsråd før han begynte i Hydro. I fjor høst var han med som forskerrepresentant i prosjektet Forskning for framtiden. Konsulenter fra McKinsey vurderte virksomheten ved Hydros forskningssenter i Porsgrunn ved å gå gjennom hele prosjektporteføljen. Dessuten ble 25 langsiktige prosjekter grundig analysert.
– Konklusjonen var klar: Senteret hadde ikke for mange ansatte, og det leverte etterspurte tjenester, opplyser han.
Kutter 20 prosent
Likevel valgte ledelsen å omorganisere forskningen. Målet er å styrke eierskapet til forskningen ved at forretningsområdene overtar forskere. Dessuten skal 50 årsverk bort, og ytterligere 30 personer over til andre enheter.
– Denne løsningen lager flere sjikt av forskere, og man kan diskutere hvor gunstig det er, mener Oppen Berntsen. Mens Hydros konsernledelse tidligere hadde ansvaret for den langsiktige forskningen i selskapet, har de tre forretningsområdene nå jobben.
– Jeg er i tvil om langsiktigheten i en sånn modell er holdbar, og om forretningsområdene greier å ha ressurser til å løfte blikket og ta ansvar for langsiktigheten, sier han.
Tidligavgang
Drøyt 200 ansatte i HPI kvalifiserer til ordningen med tidlig avgang. Det betyr at de får 70 prosent av pensjonsgivende lønn opp til pensjonsalder. Informasjonssjef Himle tror 180 – 200 vil søke om tilbudet. Pakkeløsningene skal sammen med omorganisering forbedre HPIs resultater med 600-700 millioner kroner sammenlignet med 1999.
Ved Konsernforskningssenteret har 17 ansatte fått tilbud om tidlig avgang.
– Denne ordningen viser at Hydro tar vare på folkene sine. Andre setter folk på porten. Det gjør ikke Hydro, sier forskningssjef Søreide.
– Det må være lite lønnsomt å forske hvis dere kan gi forskere 70 prosent lønn i ni år for å forlate Hydro, i stedet for at de forsker på full tid?
– Nei. Det har å gjøre med at en legger om hva en skal jobbe videre med. Jeg tør påstå at de som jobber her, tjener inn mange ganger lønnen si i form av å skape nye produkter og ny teknologi for Hydro, sier Søreide.
Etterlyser strategi
Oppen Berntsen understreker at forskningsresultater må være forankret i en strategi. Han mener Hydro i likhet med den norske stat later til å mangle en overordnet forskningsstrategi. – Hvis det ligger en strategi der, er det i hvert fall ikke kommunisert. Det må være en selvfølge for enhver bedrift å kommunisere sin forskningsstrategi, mener han.
Hele Hydros virksomhet er fundert på forskning. Derfor er det all mulig grunn til bekymring over mangelen på kommuniserte forskningsstrategier. – Det er ikke noe lite grep de har gjort her; det gir dyptgående endringer i forskningsprofil og organisering. Strategisk fokus er bra, men jeg kan ikke forstå hvorfor forskningsinnsatsen skal ned, sier Oppen Berntsen.
Når forskningsstaben deles opp, mister dessuten forskerne muligheten til samarbeid på tvers av faggrenser. – Det kan være viktige synergier mellom fagmiljøer innen forskning, selv om synergier mellom forretningsområder ikke er spesielt uttalt i Hydro.
