– Behovet for penger til å investere i fornybar energi vil være enormt de neste fire tiårene. Men det holder ikke for nye bedrifter å ha en god ide.
Det sier fungerende utlånsdirektør i Den nordiske investeringsbanken, Harro Pitkänen.
Harde realiteter
I dag holdt han innlegg på Nerec (Renewable Energy Convention), konferansen som samler eksperter og aktører på fornybar energi fra hele Europa.
De harde realitetene for nye bedrifter som har tro på egen miljøteknologi og vil inn på fornybarmarkedet, er et hett tema på konferansen.
Hard konkurranse
– Finansiering er en enorm utfordring for utviklingen av unge, lovende selskaper. Konkurransen om finansene er så vanskelig, at det nærmest er umulig å peke ut en vinner på forhånd, sier Pitkänen.
Det internasjonale energibyrået (IEA) har slått fast at mange ulike miljøteknologier må tas i bruk, dersom verden skal klare å halvere CO2-utslippene innen 2050.
Ikke starthjelp
12 000 landbaserte vindturbiner, 36 000 havindturbiner og 200 bioenergianlegg må være med å dra lasset når utslippene skal kuttes, ifølge energibyrået.
Men framtidsutsiktene gjør det ikke lettere for aktører som ruger på en fornybar forretningside, når de skal be banken om starthjelp.
Ikke vellykket
Utlånsdirektøren forteller at finanskrisen har gjort det vanskelig for nye selskaper innen fornybar energi, noe som forsterkes av en negativ tendens de siste tre årene.
– Utlånene de siste tre årene har ikke vært vellykket. Mange selskapene har ikke administrert pengene på en effektiv måte som sikrer tilbakebetaling, sier Pitkänen.
Vind i finanskrise
Bankene har innført strengere regler for utlån, og fått sterkere fokus på risiko og høye kostnader.
Spesielt vindkraftmarkedet har fått lide, mener banksjefen og viser til en tysk studie gjengitt i The Economist.
Den viser at finansieringen av vindkraftmarkedet er redusert med 40 prosent i løpet av finanskrisen, samtidig som kostnadene er tredoblet.
– I beste fall vil det ta lang tid å komme tilbake til nivået før krisen. Det er en prosess vi må igjennom. De som tror det tar 1-2 år, er optimister. Men om vi må tenke fem år, eller mer, er vanskelig å spå, sier bankmannen.
.png){kind=logo}
Også i USA
Professor William S. Rosenberg ved University of Massachusets leder Mass Technology Transfer Center, et program som hjelper nye selskaper i etableringsfasen.
Han bekrefter bildet Den nordiske investeringsbanken tegner.
– Det er hardt der ute. Selv i USA er det vanskelig å finne penger, du må banke på mange dører for å finne finansiering, sier Rosenberg.
Forutsigbarhet
Pitkänen mener forutsigbarhet er noe av det viktigste en fornybaraktør må jobbe med.
Han mener endrede rammebetingelser, som for eksempel endringer i det statlige tariffregimet, er det verste som kan skje for et fornybarprosjekt.
– Dette vil umiddelbart gjøre utlånere kritiske, fordi det påvirker sikkerheten i prosjektvarigheten, sier Pitkänen.
- Snakk bankenes språk
Aktører med verfisert teknologi med lav risiko, transparent og tydelig eierskap, og med en god, troverdig historie om sin forretningside, basert på realistiske antagelser, vil ha en fair sjanse hos bankene.
Men heller ikke det er nok, ifølge Pitkänen.
– De som presenterer bedriftene må sette av mer tid til denne prosessen. De må presentere en historie på utlånernes språk, om nødvendig få hjelp til å forklare prosjektideene sine. Her har mange aktører mye å hente.
Forelsket i teknologi
Rosenberg er ikke enig i at kommunikasjon mellom uerfarne bedriftsledere og banken er et stort problem.
– Jeg opplever ikke kommunikasjonen som hovedproblemet. Det er når noen forelsker seg i en bestemt teknologi at problemer oppstår. Hvis teknologien ikke løser problemet, vil du aldri tjene penger på den uansett, sier Rosenberg.
