SIRKUS, DOP OG GALSKAP
Filmen handler om elefanten Jimmy som er den største attraksjonen ved det nedslitte sirkuset Circus Stromowski. Gjennom hele karrieren har han blitt forsynt med dop, oppkvikkende midler for at han skal yte sitt beste i ringen, beroligende stoffer for å roe ham ned når de skal ut på veien igjen. Jimmy er rett og slett blitt narkoman. Roy Arnie jobber som turnemanager, men har også ansvar for å forsyne dyra med dop og er dermed Jimmys "beste" venn. Roy Arnie er også venn med Odd og Kælle som er kjent fra NRK- serien To trøtte Typer. Trekløveret blir viklet inn i en absurd historie når Jimmy rømmer fra sirkuset. På rømmen møter Jimmy en rekke utfordringer når en militant dyreverngruppe, en samemafia og frustrerte jegere på høstjakt legger seg etter ham. Opp i alt dette kaoset finner imidlertid Jimmy sin redingsmann: en elg. Og langt der oppe på de norske vidder oppstår et usedvanlig og gripende vennskap.
Folka bak filmen
Morten Moen er såkalt VXF supervisor og compositor. Det betyr at han har ansvar for de visuelle effektene og for sammensetning av bildene. Moen har studerte informatikk på Universitetet i Oslo og har tidligere jobbet som programmerer for Ericsson. Lars Hellebust er produsent for filmen. Han startet bredbåndselskapet Bluecom i 2001. Da han i fjor solgte selskapet til Catch fikk de inn i 115 millioner kroner. For disse pengene kjøpte han selskapet som satt på rettighetene til filmen, Storm Studio (Tidligere AnimagicNet). Til sammen har over 100 personer vært involvert i filmen. Filmens manus er skrevet av Christoffer Nilsen og er en fortsettelse av serien To trøtte typer som gikk på NRK i 2000.
For fem år siden startet prosessen med modellering i leire.
Nå avsluttes den ved at 110.000 bilder blir behandlet i en såkalt rendrefram i Canada.
Filmer som baseres seg kun på såkalte Computer Generated Images, (CGI) det vil si datagenererte bilder, har de seneste årene blitt veldig populære.
Nå kommer det også en norsk helaftens spillefilm i sjangeren. Filmen som produseres av Storm Studio har et budsjett på over 100 millioner kroner og blir tidenes dyreste filmproduksjon her til lands.
Filmen skiller seg ut fra de mer barnevennlige versjonene ved å handle om noe så absurd som en gjeng-jakt etter en narkoman elefant ved navn Jimmy.
Begynner i leire
For fem år siden ble det første steget til å gjøre om manuset til Slipp Jimmy fri til en tredimensjonal dataanimert spillefilm, tatt. Da ble det laget leirmodeller av alle karakterene og dyrene i filmen.
Av leirmodellene ble det så laget 3D- modeller i programvaren Maya. Modellørene bruker polygoner (geometriske former med tre eller flere sider) til å bygge modellene. Rollefiguren den narkomane Odd er bygd opp av omtrent 30.000 polygoner og figurer som ham kan ta opp til 6 dager å bygge.
Slipp Jimmy fri har 58 3D figurer, derav 19 hovedpersoner, 155 rekvisitter, 21 biler, 35 bygninger og 44 sets (sammenlignbart med innspillingsted i vanlig film). Etter at figurene er blitt til tredimensjonale datamodeller, må de få en overflate. Denne overflaten lages i Photoshop og legges over ansikter og så videre.
I filmen Slipp Jimmy fri brukes ikke såkalt motion capture -teknologi, altså metoder som gjør at de animerte figurene fores med data fra bevegelser i det virkelige liv. Slipp Jimmy er en mer stilisert film og trenger ikke 100 prosent virkelighetstro bevegelser.
For å bevege en arm, velger man et bestemt punkt på armen og plasserer denne på ulike punkter i x, y og z - aksene. I et senere bilde gjentas prosessen. Maya regner så ut hvordan armen skal bevege seg fra det første til det siste bilde- og vips så har man beveget en arm.
En utfordring som alltid må overvinnes, er å lage bevegelser som gjengir tyngde riktig. Hvis en person er tung, så må det gjenspeiles i hvordan denne personen går. Penetrering er et annet problem. Selv om de digitale modellene i Maya ser solide ut, er det ikke noe i veien for at et objekt kan gå igjennom et annet objekt.
Lyssetting
I Maya finnes det virtuelle lys som vil lyse opp den digitale verden på mer eller mindre samme måte som lys gjør i den virkelige verden.
Lysene i Maya har mange parametere som kan justeres, slik som farge, intensitet, spredning, skygger, hvilken farge har skyggen, hvor mørk er den, og i hvilken grad lyset blir svakere jo lengre vekk fra lyskasteren det kommer.
Alle disse parametrene må stilles for hvert lys som plasseres i en scene.
Rendring
Når alt dette er gjort skal alle bilder rendres. Rendering er prosessen der render- programvaren (Storm Studio bruker Renderman fra Pixar) beregner hvordan denne virtuelle verden vil se ut gjennom det virtuelle kameraet for hvert bilde i filmen.
For hvert punkt på alle gjenstander og figurer i filmen vil programmet beregne hvilken farge dette punktet har når det er påvirket av lys og så videre.
Å rendre et bilde kan ta mellom 30 minutter og 2 timer eller mer. Slipp Jimmy Fri har 110.000 bilder så å rendre hele filmen tar tid.
Det meste av Slipp Jimmy Fri rendres hos et firma i Canada som har et titalls maskiner i sin såkalte rendrefarm. Noe av dette arbeidet gjøre også i Oslo.
Bildene settes sammen
Etter at modellene er klare, og overflater og bakgrunner er malt, må alt settes sammen til et bilde. Storm Studio bruker Shake som er et såkalt compositing-program.
For å sette sammen et bilde av for eksempel elefanten og elgen på vidda, settes følgende elementer sammen:
- Et bildet av vidda med karakterene.
- Et rendret bilde der ting nærmest kamera er mørkt og ting får en lysere farge jo lengre vekk fra kamera de er. Dette heter dybde-pass og brukes til å gjøre fargekorreksjoner avhengig av distanse fra kamera.
- En eller flere malte fjell i bakgrunnen.
- En himmel uten skyer.
- Et eller flere malerier av skyer. Alt dette settes sammen med eventuelle andre elementer som genereres i Shake, slik som for eksempel en sol hvis den skal være synlig.
Når filmen er ferdig rendret og hvert bilde på 1828x988 pixler er ferdig, tar et kamera et filmbilde av hvert av de rendrede bildene for å få det over på 35 mm- ruller som kan sendes over hele verden.
