– Temperaturen er avgjørende. Den er direkte knyttet til lufttettheten. Hvis vi ikke har kontroll på dette, blir laserstrålen «smurt utover» i stedet for å brenne hull i for eksempel en drone, sier forsker Andreas Schiller i en FFI-artikkel.
På et tak hos FFI på Kjeller, i toppen av en lang stang, står en antennelignende innretning. Det er et høyteknologisk 3D-anemometer. Anemo er gresk og betyr vind.
Denne spesielle måleren er basert på ultralyd. Den sjekker forholdene rundt seg på en måte sansene våre ikke er i nærheten av å klare – 50 ganger i sekundet.
Siden november 2025 har anemometeret stått på uavbrutt for å fange opp atmosfæriske hemmeligheter på mikronivå.
Nå har Schiller samlet kunnskapen han blant annet har fått fra disse målingene, i den nye FFI-rapporten «Laserstråling gjennom turbulent atmosfære».
Målet med forskningen er å kunne forutsi nøyaktig hvor effektiv en laser vil være under alle slags forhold. Uten kontroll på turbulensen kan rekkevidden fort være begrenset til én kilometer. Med riktig kunnskap kan våpenet ha effekt over både fem og ti kilometers avstand.
– Her kan kunstig intelligens være nyttig. Ved å trene opp en modell på alle værdataene vi har samlet inn, både fra Yr, vindmålere og våre egne sensorer, kan vi lage et værvarsel for lasere. Da vet vi mye mer nøyaktig når våpenet er mest effektivt, vinter som sommer, sier Schiller.
Regjeringen har bestemt seg: Dette blir Norges nye supervåpen
