Festo, Technologiefabrik, Scharnhausen utenfor Stuttgart. Åpnet september 2015
Festo, Technologiefabrik, Scharnhausen utenfor Stuttgart. Åpnet september 2015

Den digitale fabrikken

Festo brukte for mye tid på transport. Nå er kostnadene kuttet med 90 prosent

Tidligere ble alle komponentene fraktet til sammen 32 kilometer. I ny fabrikk er det kun 240 meter transport - til sammen. Samtidig er produksjonstiden kuttet med 66 prosent.

I september i fjor flyttet Festo inn i en nybygd fabrikk i Scharnhausen utenfor Stuttgart.
Selv kaller de den Teknologifabrikken, og trekker den frem som eksempel på hvilke endringer digitalisering og Industrie 4.0 har ført til og vil føre til.

Den nye fabrikken erstatter tre fabrikker som var tett knyttet til hverandre. Tidligere ble produktene fraktet til sammen 32 000 meter gjennom hele produksjonsprosessen. Det er nå redusert til 240 meter.

Skriver ut 3D-modeller

– Vi har redusert transportkostnadene med 90 prosent og produksjonstiden med 66 prosent, forteller Stefan Labonde som har vært ansvarlig for utvikling av Teknologifabrikken.
Labonde forteller at hele fabrikken er planlagt med 3D-modeller de selv har skrevet ut. Ettersom prosjektet utviklet seg, kunne alle 1200 ansatte hele tiden følge med og se modeller, og komme med innspill. Mer enn 800 modeller er skrevet ut i løpet av prosjektet.

Les: De fem viktigste trendene i 2016

Tittel

Festos nye konsernsjef, Claus Jessen, peker på at endringene Industrie 4.0 fører med seg stiller minst like store krav til holdninger som til teknologi.

Ingeniørutdanningen må endres

Han sier også at den tradisjonelle måten å utdanne ingeniører på ikke lenger holder mål.
– Før var alt delt inn i fag, maskin, elektronikk, programmering. Dette må bli felles, en maskiningeniør uten kjennskap til elektronikk eller programmer duger ikke. Heller ikke en elektronikkingeniør som ikke forstår maskiner og mekanikk.

Produksjon og forskning smelter sammen

Produksjon og FoU vil nærme seg hverandre og vi trenger nye læringskonsepter, både i bedriftene og på universitetene, sier Jessen.
Han peker på en rekke trekk i utviklingen som han mener underbygger dette og understreker at byggene, maskinene og produktene må sees som en enhet.

Fremtidens automatisering

– Når vi skifter en del, skal det kun være en mekanisk jobb. Delen skal selv melde seg for styringssystemet, bli programmert og klargjøres. Komponenter med kombinasjonen av mekanikk, programvare og intelligens er selve basen for fremtidens automatisering.

Claus Jessen, er utdannet maskiningeniør og har vært i selskapet siden 1997. Han overtok som konsernsjef i januar i år.

Robot uten bur

En robot skiller seg ut, den arbeider tett sammen med operatøren, uten bur. Om en person kommer for nær, reduseres hastigheten. Kommer vedkommende nær nok, stanser den og gjenopptar arbeidet automatisk når personen er tilstrekkelig langt unna. Om noen berører maskinen, må det en komplett omstart til.

Festo i Scharnhausen i Baden Würtemberg med sin første robot som fungerer tett sammen med mennesker, uten bur rundt. Den går langsommere når man kommer for nær, til slutt stanser den.
Festo i Scharnhausen i Baden Würtemberg med sin første robot som fungerer tett sammen med mennesker, uten bur rundt. Den går langsommere når man kommer for nær, til slutt stanser den.

 

Denne roboten er egenutviklet og resultatet av et prosjekt som startet i 2011. Festo planlegger å montere ytterligere fem stykker.

Les mer om denne: Robotene ut av buret

Spesialtillatelse

– Vi har en spesialtillatelse. Det finnes ennå ingen ISO-standard for slike roboter, men det er en under forberedelse. Vi ser et voldsomt potensial for samarbeid mellom roboter og operatører. Denne maskinen er satt inn et sted vi likevel måtte ha personell, men deler av oppgavene var belastende og ensformige. Ingen ville stå der mer enn to timer, sier Labonde.

Færre enn 100

Forskningsinstituttet Institut für Angewandte Arbeitswissenschaft, IFaA, (Institutt for anvendt arbeidsvitenskap) i Düsseldorf har gjort et anslag som viser at i hele Tyskland er det færre enn 100 roboter som arbeider tett sammen med mennesker, uten bur.

Til det tyske ingeniørtidsskriftet VDI Nachrichten, som tilsvarer Teknisk Ukeblad i Norge, sier forsker Sascha Stowasser at man i dag ikke vet hvordan mennesker og roboter klarer å samarbeide, eller hvordan det påvirker arbeidsmiljøet.

Men at tettere samarbeid mellom mennesker og roboter kommer, og at robotene ikke lenger vil være lukket inne i bur, er han ikke i tvil om.

Modulære produksjonslinjer

I en annen del av fabrikken står to montasjelinjer. Hver av dem er 30 meter lange. De er bygget opp modulært og kan enkelt både forlenges og forkortes.
– Teoretisk kan disse håndtere 100 forskjellige produkter uten å måtte skifte verktøy. I praksis er det langt færre fordi råmaterialene varierer. Her kjører vi med fem forskjellige produkter i hver linje. Vi har spekket dem med sensorer og utviklet god programvare. Nå blir hver enkelt del plassert i korrekt posisjon, og vi har ikke lenger behov for visuell kontroll.

Festo, Scharnhausen, 30 meter lang modulær egenutviklet montasjelinje. Totalt fem er planlagt. Hver linje kan variere produkt uten å stanse produksjonen.
Festo, Scharnhausen, 30 meter lang modulær egenutviklet montasjelinje. Totalt fem er planlagt. Hver linje kan variere produkt uten å stanse produksjonen.


Ytterligere tre linjer skal opp. Når alle er oppe, er Festo et langt skritt nærmere automatisert fleksibel produksjon, der både antall og type produkt kan endres uten at det er nødvendig å stanse produksjonen.

Les også: Europas mest moderne logistikksenter

Papirløst er målet

Fortsatt følges produktene av papir gjennom hele prosessen. Det skal bort.

– Vi er nesten i mål, alt er på plass ved maskinene. Vi har laget et system som fungerer forskjellig for de erfarne operatørene og for lærlingene og de mindre erfarne. Operatøren kan se hva som er gjort og hvilke ordrer som ligger i løypa. Det som gjenstår er å vite at det som skal behandles er på plass ved maskinen, sier Labonde.
De har valgt å bruke koder som skannes. Til Automatisering sier Labonde at de godt kunne brukt RFID, men at de ikke tror det ville gitt noen gevinst, og at de er i tvil om RFID-brikker kan gjøres tilstrekkelig små til å kunne brukes på de minste komponentene.
Alle maskinene, uavhengig av produsent, er koblet opp mot det samme systemet for overvåking, alarm, veiledning for feilretting og delelager. Det samme systemet forteller også hvor lenge maskingen kan være nede før det påvirker produksjonen.

Les mer om digitalisering: – Oppfatningen av mann-maskin samarbeid er gammeldags. Nå er det maskin-mann samarbeid som gjelder.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)