PLAST

Fem spørsmål og svar om bionedbrytbar plast

Det er fort gjort å tro på at alle plasttyper som er laget av biologiske råstoffer, brytes ned. Men det stemmer ikke, sier forsker Claire Coutris ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

Bionedbrytbarhet er en egenskap visse plasttyper har. Det kan brukes som bestikk, plastposer og mye annet.
Bionedbrytbarhet er en egenskap visse plasttyper har. Det kan brukes som bestikk, plastposer og mye annet. Foto: USAs landbruksdepartement/Wikimedia Commons
Margrethe Ruud
24. sep. 2023 - 13:23

Mange forbrukere forvirres av bionedbrytbar plast – som altså ikke sier noe om hva plasten består av. Men hva er bionedbrytbar plast, og hvordan brytes den ned?

1. Hva er bionedbrytbar plast?

– Bionedbrytbar plast er et materiale som med sin kjemiske struktur lett kan angripes av mikroorganismer og av enzymene som mikroorganismer skiller ut i miljøet. Når forholdene er gunstige nok – det vil si at temperatur og fuktighet er gode og næringsstoffer er til stede – blir all plasten til nye mikroorganismer, vann og CO2 med oksygen til stede, og til metan i tillegg under anaerobe forhold, som i biogassproduksjon.

2. Hva består den av?

Claire Coutris er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). <i>Foto:  Privat</i>
Claire Coutris er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). Foto:  Privat

– Bionedbrytbarhet er en egenskap som visse plasttyper har, og det sier ingenting om hva plasten består av. Her kommer ofte forvirringen hos oss forbrukere. Det er fort gjort å tro på at alle plasttyper som er laget av biologiske råstoffer, brytes ned, eller at bionedbrytbar plast nødvendigvis er laget av biologiske råstoffer. Det stemmer ikke. Bionedbrytbar plast kan like gjerne være laget av biologiske som fossile råstoffer – og ofte en blanding av begge, så lenge den lar seg brytes ned i biologiske prosesser, sier Coutris.

3. Hvilke utfordringer er de viktigste?

– Forvirring blant forbrukere, som kan føre til feil avfallshåndtering. I Norge er det for eksempel begrenset infrastruktur for å ta imot komposterbar plast, som er en kategori bionedbrytbar plast laget for å brytes ned i industrielt kompostanlegg. Komposterbar plast som havner i matavfall kommer oftest til biogassanlegg, hvor forholdene ikke egner seg til fullstendig nedbrytning av den typen plast.

– En vellykket og fullstendig nedbrytning er avhengig av flere faktorer, som gjelder både plasttypen – dens kjemiske struktur, tykkelse og krystallinitet – og miljøet der den havner, med tanke på fuktighet, temperatur, mikroorganismer til stede og næringsstoffer. Det er ekstremt viktig at begrepet «biologisk nedbrytbar» klart forteller i hvilket miljø testen ble utført for at biologisk nedbrytning skal kunne skje.

4. Hvilke fordeler har bionedbrytbar plast?

– Vanlig plast har en nærmest uendelig levetid, noe som har ført til de enorme plastmengdene vi har i dag. Tanken med bionedbrytbar plast er at den kan være en del av løsningen mot plastforsøpling – og i tillegg at den kan bidra til mindre plastforsøpling om den ikke havner på riktig sted. En annen fordel med biobasert bionedbrytbar plast er å utnytte avfallsressurser, for eksempel fra landbruket, og dermed frigjøre oss fra fossile kilder.

5. Hva bør forskningen fokusere på framover?

– Når det gjelder miljømessige aspekter, trenger vi mer informasjon om råvarene, tilsetningsstoffene og produksjonsprosessene som brukes for å lage bionedbrytbar plast. Dette er nødvendig for livsløpsanalyse og for å vurdere den miljømessige bærekraften til bionedbrytbare plastalternativer, påpeker Coutris.

– Men det er utfordrende, fordi slike opplysninger kan være kommersielt beskyttet. Vi trenger også å vite mer om skjebnen til disse produktene i miljøet, blant annet hvordan de kan påvirke systemer der de brukes i store mengder, for eksempel i landbruket. Den ukjente kjemiske sammensetningen til plasten gjør det også vanskelig å vite hva som blir igjen av tilsetningsstoffene som frigjøres under plastens nedbrytning.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 5/2023

– Vi må spise mer grønt, og tegnene i tiden sier oss at det både kan og må produseres mer hjemme, skriver ukas TU-spaltister.
Les også

Det både kan og må produseres mer hjemme

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.