OLJE OG GASS

Farvel til sjøforklaringer

SLUTT PÅ ÅPNE DØRER: Sjøforklaringene etter Bourbon Dolphin-forliset ble blant de siste store åpne høringene i Norge. Fra og med 1. juli blir det slutt på offentlige forklaringer med media tilstede.
SLUTT PÅ ÅPNE DØRER: Sjøforklaringene etter Bourbon Dolphin-forliset ble blant de siste store åpne høringene i Norge. Fra og med 1. juli blir det slutt på offentlige forklaringer med media tilstede. Bilde: Larsen, Håkon Mosvold
Mona Strande
28. mars 2008 - 07:00

Sjøforklaringene etter Bourbon Dolphin-ulykken ble blant de siste åpne høringene, med en undersøkelseskommisjon på ad hoc-basis, etter en alvorlig sjøfartsulykke i Norge.

1. juli endres nemlig sjøloven drastisk.

Total omorganisering

Loven får et helt nytt kapittel 18, som ikke bare betyr slutten på sjøforklaringer og sjøfartsinspektører i dagens form. Også den faste kommisjonen for fiskeflåten, og undersøkelseskommisjoner på ad hoc-basis forsvinner.

Isteden opprettes en fast, uavhengig seksjon for undersøkelse av sjøulykker i Statens havarikommisjon for transport (SHT).

De fire sjøfartsinspektørene får tilbud om jobb enten i Sjøfartsdirektoratet eller hos politiet, som fra 1. juli skal ta seg av skyldspørsmålet ved sjøulykker.

Offentlighetens ulemper

Seksjonssjef for sjøfart i SHT, William J. Bertheussen, tror slutten på ad hoc-kommisjoner og sjøforklaringer vil bety starten på økt sikkerhetsfokus til sjøs.

- Ad hoc-kommisjonene har blitt nedsatt først etter at store sjøulykker har skjedd, og blitt underlagt et mandat hvor de både skal finne årsaksfaktorer og fordele skyld og ansvar. Det medfører en rolleblanding som har vist seg å skape utfordringer for sikkerhetsundersøkelsene, sier Bertheussen, og fortsetter:

- Sjøforklaringene har vært rettslige vitneavhør i full offentlighet, med forsikringsselskap, redere og presse tilstede. Når det da er snakk om store pengebeløp, og det du sier kan få praktiske, økonomiske og strafferettslige konsekvenser, blir gjerne folk litt tilbakeholdne i sine forklaringer. Det har ført til at man gjerne ikke kommer til bunns i årsaksforholdene og finner svar gode nok. Dette gjelder spesielt i store og kompliserte ulykker.

Krever omorganisering

Det nye regimet skal rydde opp i disse problemene, og sikre avstand mellom de som skal klargjøre årsak og sikkerhetsaspekter – og de som har ansvar for det strafferettslige.

Derfor må den påtalemessige etterforskningen omorganiseres.

Assisterende politidirektør i Politidirektoratet, Vidar Refvik, sier det er bestemt at Rogaland politidistrikt skal ha spesialkompetanse på etterforskning av sjøulykker, enten for å kunne bistå andre eller etterforske på vegne av andre, men at detaljene ennå ikke er klare.

Uavklart i politiet

Politiinspektør Ernst K. Rossebø leder felles etterforskningsenhet i Rogaland politidistrikt. Gruppen som på en eller annen måte skal ha særskilt kompetanse på sjøulykker ligger under hans enhet.

- Vi er ganske utålmodige når det gjelder avklaring om vår rolle. Det eneste som er klart foreløpig er at vi enten skal ha særlig kompetanse til å kunne bistå andre politidistrikt, eller et overordnet ansvar for etterforskning av alle sjøsaker, sier Rossebø.

- I løpet av april skal nok mye være på plass, sier Vidar Refvik.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.