Farlige haller

Nå krever Statens bygningstekniske etat at kommunene kontrollerer hallene.

Snøen laver ned, mens julemesser og lokale arrangementer sprenger kapasiteten i norske forsamlingshus - ikke minst i haller. Knaker det i noen sammenføyninger? Bygger snøen opp farlige belastninger? Hvem vurderer sikkerheten for deltakerne?

En undersøkelse av haller i Norge utført av rådgiver Michael Blümlein, viser at "de prosjekterende ikke i nødvendig grad har tatt hensyn til liv og helse til menneskene som måtte oppholde seg i hallen ". Blümlein avdekket alvorlige feil.

Ved store anledninger kan det være tusenvis av mennesker til stede i en flerbrukshall. Derfor er det høyst urovekkende at undersøkelsen avdekker at verken forskrifter eller norsk standard følges. I visse tilfeller hadde Blümlein store problemer med å få utlevert etterlyste nødvendige dokumenter. Noen ganger fikk han dem ikke i det hele tatt. En meget kritikkverdig mangel på samarbeid.

Det er Statens bygningstekniske etat (BE) som har bestilt rapporten. De ber nå kommunene om å kontrollere sikkerheten i hallene i sine områder. De ønsker også å få tilsendt kontrollresultatene slik at det eventuelt kan settes inn riktige tiltak.

Dansk storkollaps

Hvilke sjokkerende hendelser som kan forekomme, så vi da Siemens Arena i Danmark kollapset 3. januar i år. Denne sykkelarenaen brøt sammen uten ytre belastninger i det hele tatt. Undersøkelser i etterkant viste at hallkonstruksjonen hadde store produksjonsfeil. Likevel ville ikke summen av disse alene ført til kollaps.

Beregningsfeilene var derimot så store at selv korrekt produserte sperrer ikke ville tålt belastningene.

Ukjent med måking

I to av tre undersøkte haller i rapporten, var verken hallens eier eller driftsansvarlig klar over at taket tidvis måtte måkes! Mange norske haller er frem til 2001/2002 ikke dimensjonert for snølaster i samsvar med Norsk Standard. Buetak og skalltak er følsomme for lastfordelingen på taket. Ved fonndannelser, glidning, smelting og måking kan de mest ugunstige lastforhold oppstå. For buetak er dette full snølast på halve buen og ingen ting på den andre halvdelen. Lokale forhold førte eksempelvis til overbelastning på Lofothallen. Snødybden varierte fra 0 til 2,6 meter!

Noen haller er dimensjonert for snølaster slik at det noen år kan bli nødvendig å måke taket. Tak som er vanskelige å måke, må dimensjoneres med høyere laster.

Dessuten må måking utføres slik at det ikke oppstår uheldige skjevbelastninger.

Brannfare

Kortveggene i mange haller er oppført av polycarbonplater for å få inn dagslys. Sintef opplyser til Statens bygningstekniske etat at et felt på flere hundre kvadratmeter kan være for stort. Tyske godkjenningssertifikater viser at platene ved brann danner brennende dråper. Derfor konkluderer undersøkelsen med at polycarbonplater ikke bør benyttes på flater større enn 100 kvadratmeter. De bør heller ikke benyttes dersom de danner brennende dråper.

Mange haller benytter dessuten plastprodukter i kunstgress på bakken. Det er ikke dokumentert at plastproduktene er i samsvar med regelverket.

Feil i rømningsveier

Rømningsveiene har ikke alltid stor nok kapasitet. Ofte er de ikke dimensjonert i samsvar med forskriftene. Det betyr at det ikke er tatt hensyn til at hallen brukes til forsamlings- eller salgslokale.

Norges største idrettshall, Valhall fotballhall i Oslo, hadde flere rømningsveier som ikke var i forskriftsmessig stand. De var i praksis ubrukelige, og rømningskapasiteten ble derfor betydelig mindre enn forutsatt.

Undersøkelsen konkluderer med at brannsikkerheten ikke var tilfredsstillende og det samme synes å gjelde for konstruksjonssikkerheten. Som følge av den engelske popstjernen Robin Williams' konsert, ble flere av rømningsveieneutbedret.

Bæresystemet er gitterdragere i stål og Lett-tak elementer. B-Consult sendte ikke statiske beregninger til Statens bygningstekniske etat, selv ikke etter flere purringer. Derfor kunne ikke vurderingen av konstruksjonssikkerheten fullføres.

Ulike tabber

Valhall fotballhall i Oslo, Flatebyhallen i Enebakk kommune, Eidehallen i Eide kommune og Finnmarkshallen i Alta kommune er undersøkt av Blümlein. Dessuten ble det innhentet opplysninger om en rekke andre haller. Blant disse er Sørlandshallen i Kristiansand, Telemarkshallen, Bø i Telemark og Lofothallen i Vesterålen. I Valhall fotballhall og Flatebyhallen ble det foretatt befaring. Feilene varierer fra hall til hall.

Det er foretatt uavhengig kontroll av de statiske beregningene ved Flatebyhallen. Sintef bygg- og miljøteknikk konkluderer med at det bør legges frem supplerende dokumentasjon av hallens bæreevne. Bæresystemet består av limtrebuer på betongfundament og Lett-tak elementer som spenner mellom buene.

Flere rømningsdører var ikke sikret mot snøfonndannelse og tre rømningsveier førte gjennom lager eller korridorer som ikke er brannteknisk adskilt fra tilliggende lokaler.

Forsamlingsokalet skulle utgjøre en egen branncelle. Men brannmotstanden i vinduer og dører mot garderobebygget er ikke god nok. Det er heller ikke dokumentert at limdragerne har brannmotstand på B30 eller at andre bærende konstruksjoner har nødvendig brannmotstand.

Eidehallen er bygget av limtrebuer på betongfundamenter og korrugerte stålplater som spenner mellom buene. Undersøkelsen skulle se hvordan den reviderte plan- og bygningsloven virket i praksis. Men dette kunne bare delvis innfris. Grunnen var at Biong Arkitekter AS, som var ansvarlig søker og prosjekterende, ikke fremskaffet etterlyst dokumentasjon.

Undersøkelsen avdekker at det var ulike oppfatninger om hvem som var ansvarlig prosjekterende for statiske beregninger og kontroll mellom GeovestHaugland og Lønnheim Entreprenør. Dessuten avdekker undersøkelsen at beregningene for de korrugerte stålplatene er feil og må revideres.

Ville kollapset

Finnmarkshallen har plass til 7000 mennesker. Kontroll utført av Barlindhaug viser at hallen når som helst ville kollapset, senest ved påføring av snølast! Grunnen er at det ved dimensjonering av limtrebuens fundamenter ikke er tatt hensyn til en vertikal strekkraft. Den er avgjørende for stabiliteten av hallen. Hallen tilfredsstilte verken norsk eller internasjonal standard.

I kommunene kan det være en mulighet for konflikt mellom rådmannen som byggherre og bygningssjefen som bygningsmyndighet. Bygningssjefen skal håndheve plan- og bygningsloven, mens rådmannen ser på økonomien i prosjektet.

Ellers presiserer BE at det er kommunenes oppgave å følge opp eventuelle feil i de enkelte hallene. De har som bygningsmyndighet - og ofte eier - en viktig rolle for å sikre at hallene er trygge.