– PBDE kan være en miljøbombe på linje med PCB, sier den svenske zoologen Sven Burreau til tekblad.no. Bureau har forsket på stoffet i fem år.
Industrien har tidligere benektet at høybromert PBDE kan tas opp av fisk og dyr. Men Burreau og hans kolleger ved Stokholms Universitet har funnet giftstoffet i laks og sild i Østersjøen og utenfor Island, samt i gjedde, abbor og mort på øygruppa Åland. Mye tyder på at fisk i norske fjorder også kan ha stoffet i seg.
Alvorlige helseskader
Hittil er de helsemessige skadevirkningene lite utforsket, men det er holdepunkter for at kjemikaliet på lang sikt kan gi leverskader, skader på nervesystemet og reproduksjonsskader på mennesker.
– Mye tyder på at utslipp av PBDE og andre bromerte flammehemmere kan være et miljøproblem, sier saksbehandler Vibeke Sømnes ved Statens Forurensingstilsyn (SFT).
Norske funn
Moderate konsentrasjoner PBDE er funnet av Norsk Institutt for Vannforskning (Niva) og Norsk institutt for luftforskning (Nilu) i torskelever i Hordaland, Lofoten og Frierfjorden.
– Vi fant ikke betenkelig høye konsentrasjoner, men vi vet ikke hvordan det ser ut i de andre norske fjordene. Det er høyst berettiget å ta flere analyser på mange andre steder, sier forsker Jon Knutzen ved Niva.
Flere analyser skal utføres i Norge til neste år i forbindelse med et internasjonal miljøsamarbeid.
I datamaskiner og fjernsyn
Store mengder av miljøgiften fins i elektronisk utstyr som er importert til Norge – blant annet datamaskiner og fjernsynsapparater. I kontorer med mye datautstyr er det målt høye nivåer i luft og støv.
Polybromert difenyleter (PBDE) er industrikjemikalier som brukes blant annet i plastkabinetter og kretskort til datamaskiner, printere, fjernsyn, stereoanlegg og annen hjemmeelektronikk for å hindre brann.
Kjemikaliet hører til en gruppe organiske stoffer som kalles bromerte flammehemmere. Slike flammehemmere finnes også i bildeler, bygningsmaterialer, emballasje, maling, møbler og syntetiske tekstiler.
Utfasing pågår
En del typer bromerte flammehemmere er nå faset ut av dataleverandørene, mens andre typer fortsatt forekommer i små mengder, ifølge Hewlett Packards nordiske miljøsjef, Hans Wendschlag. Et 70-tall ulike varianter benyttes kommersielt, ifølge en rapport fra det svenske konsulentselskapet Orangu AB.
– Lovgivningen for elsikkerhet gjør at flammehemmere må benyttes. Fordelene er at brannrisikoen reduseres og at liv og eiendom kan spares gjennom forsinket antenning og minsket flammespredning, sier Wendschlag.
Giften akkumuleres
Bureaus rapport viser at enkelte varianter av PBDE biomagnifiseres – det vil si at den får en høyere konsentrasjon i dyr høyere opp i næringskjeden. Det gjelder også den mest brukte flammehemmeren – dekaPBDE.
Stoffet er lite nedbrytbart og kan tilføres jord, luft eller vann. Bromholdige dioksiner kan dannes hvis materialet utsettes for sollys eller tar fyr.
Enorme mengder
Verdens årlig forbruk av slike flammehemmere er anslått til flere hundre tusen tonn, og er økende. Norsk plastindustri bruker om lag 50-100 tonn i året. I 1998 sirkulerte 400-620 tonn brommerte flammehemmere i Norge, ifølge en miljøstrømsanalyse fra SFT.
Industrien har forsikret at molekylene i de PBDE-variantene som brukes mest er for store til at dyr kan ta opp kjemikaliene, men nå er altså stoffene påvist i fisk.
– Alle fiskearter som ble undersøkt tok opp både høy- og lavbromert PBDE, sier Sven Burreau.
Tidligere i år påviste Uppsalas Universitet at dekaPDBE gir hjerneskader hos mus. Bromerte flammehemmere er tidligere også funnet i morsmelk.
Få norske restriksjoner
Giften spres trolig til miljøet i Norge fra avfallsplasser. Langtransport med luftstrømmer er også en sannsynlig tilførsel.
I EU foreligger det et forslag om totalforbud av PentaBDE innen 2003. Andre PBDE-varianter er også prioritert i EU. Utslipp av bromerte flammehemmere har stått på norske myndigheters prioritetsliste i flere år, men foreløpig er få restriksjoner innført i Norge.
Under bedriftskontroller er PBDE et av stoffene SFT ser etter. Etaten er i ferd med å utarbeide en handlingsplan på hvordan utslippene kan begrenses. Handlingsplanen skal være klar i løpet av 2001, forteller Vibeke Sømnes ved SFT til tekblad.no.
