Hurtigbåter er blant de mest forurensende transportmidlene per passasjerkilometer. I Vestland har de lenge jobbet med å få hurtigbåtene over på nullutslippsteknologi. De fire hurtigbåtene som trafikkerer strekningen Bergen-Nordfjord-Flåm/Sogn (Rutepakke 1), skulle i utgangspunktet fase inn nullutslippsteknologi fra neste år, men kontrakten ble utsatt til 2024.
I april søkte fylket om Enova-støtte til ladeinfrastruktur for fartøyene, men nå er søknaden avslått.
«Ut fra dagens teknologi- og markedsstatus vurderer vi ikke at ren batteridrift slik omsøkt vil være den foretrukne løsningen på sikt for slike energikrevende samband», heter det i vedtaket fra Enova.
To av båtene har en passasjerkapasitet på 290, én har kapasitet på 190 og den siste kan ta 174 passasjerer. Fartøyene skal frakte folk i over 30 knop over enn 300 kilometer.
100 tonn batteri
Fylket har vurdert batteri som den mest modne teknologien, og beregner at fartøyene vil kreve batteripakker på 15 MWh som vil veie opp mot 100 tonn, noe som nærmer seg båtenes egenvekt. Båtlengden må i så fall opp fra 35 til 50 meter. Til sammenligning har verdens største batterihybride ferge Color Hybrid en batteripakke på 4,7 mwh.
Før avslaget beregnet fylkeskommunen økte driftskostnader på mellom 78 og 118 i den nye kontrakten. Infrastrukturkostnadene var beregnet til mellom 175 og 226 millioner kroner, men det var etter at de hadde trukket fra Enova-støtten på 40 prosent.
Kan bli utsatt
Uten støtte kan resultatet bli at båtene blir drevet av fossile drivstoff også etter 2024, meldte fylket i februar, noe som fortsatt gjelder.
– Det står ved lag. Hvis prislappen blir for høy slik at regnestykket ikke går opp og det koster mer enn det smaker, så kan det stoppe hele prosessen. Men det vil i så fall være en fallitt for hele det grønne skiftet, sier fylkesordfører Jon Askeland til TU.
Kontrakten som nå er ute på anbud strekker seg fra 2024 til 2036, med mulighet for å forlenge i to år til. Kontrakten blir kortere hvis ikke det kommer inn rimelige nok tilbud med nullutslippsteknologi.
Fylket må selv eie ladetårnene hvis de skal få støtte. Den direkte konsekvensen av avslaget er derfor at fylket ikke kommer til å eie infrastrukturen.
Teknologinøytral
I begrunnelsen fra Enova heter det at de vil prioritere løsninger som kan skape varige markedsendringer som bidrar til å gjøre batterielektriske løsninger konkurransedyktige. De ser ikke batterihydride løsninger som et naturlig og nødvendig steg for senere nullutslippsløsninger. I stedet vil de prioritere senfase teknologiutvikling som etter hvert kan introduseres i markedet.
Askeland tolker avslaget som at Enova mener at batteriteknologien ikke er innovativ nok, og at fylket sånn sett bør få gunstige tilbud selv uten støtte. Han tror ikke det handler om at Enova mener at de burde valgt hydrogenbåter.
– Nei, faktisk ikke. Vi har sagt at vi skal ha nullutslippsteknologi, vi er teknologinøytrale. Bransjen skal selv svare på om hydrogen eller batteri er den beste løsningen.
– Men dere søkte om ladeinfrastruktur for batteri, ikke hydrogenfyllestasjoner?
– Det er riktig. Og de mener det ikke ligger innovasjon i det. Det blir spennende å se hvilket marked som er der ute, sier Askeland.
Ufornuftig
Ingrid Aune i Enova sier at hurtigbåtene på denne strekningen ikke kommer til å bli utslippsfrie med kun batteri.
– Rutepakke 1 er veldig energikrevende. Selv om du lesser full båtene med batterier så er det fortsatt et langt gap før de kan bli utslippsfrie på nettopp disse strekningene. Så der tror vi det trengs en annen teknologi i tillegg til batterier. Vi synes heller ikke det er fornuftig å bruke så mye penger på så store batteripakker der disse ikke kan ta oss til utslippsfri drift. Det vil nok være batteri til stede selv om en har en annen utslippsfri energibærer, men da vil det ikke være behov for så store pakker, sier Aune.
Hun mener løsningen er kortere kontrakter på strekninger som ikke er klare for nullutslippsteknologi, eventuelt lange kontrakter med avtale om å fase inn nullutslippsteknologi når den er klar.
– Vi må passe på så vi ikke prioriterer raske utslippskutt som viser seg å være en «blindvei» med tanke på senere utslippsfri drift, sier Aune.
Får se
Norled fikk i sommer forlenget kontrakten til 2024. Framdriftsløsningen fra 2024 blir først klar når kontrakten tildeles i 2024. Askeland er ikke fornøyd med Enova-avslaget.
– Vi liker det ikke, men dersom Enova har rett – de er jo fagfolk og bør ha dekning for sine påstander – så bør vi få svaret i anbudsprosessen vi er inne i nå. Da får vi se om Enovas argumentasjon holder, sier han.
Han viser til at fylket også tidligere har måttet ta regningen for ladeinfrastruktur.
– Hordaland tok også utviklingskostnadene med nullutslippsferger og havnet i en skikkelig økonomisk skvis noen år. Nå er kostnaden tatt, og vi får lavere kostnader framover. Men hvis det samme gjentar seg nå, så vil fylkesrådmannen legge fram en sak til politikerne som viser at det er for stor risiko og at vi ikke burde gjennomføre det. Det kan skje. Men det kan også hende at bransjen gir oss et tilbud med lavere kostnader enn vi har trodd hittil. Det skjedde blant annet på buss i Bergen. Der kom markedet med fullelektriske busser som ikke ga en merkostnad. Det kan også skje her.
