Krigen i Ukraina med de høye energiprisene som resultat, har skapt en fornybar boom i EU. Nær 40 prosent av all strømmen i EU kom i 2022 fra fornybar. Fossil energi sto for 38 prosent. Solkraft økte i fjor med nær 50 prosent, det dobbelte av tidligere rekord.
EU har vedtatt at det i 2030 skal ha 42,5 prosent fornybar energi av det totale energiforbruket, men det krever økt satsing på vindkraft både på land og ikke minst til havs. Men økte kostnader og lang behandlingstid særlig for vindkraft er en betydelig utfordring.
Denne enorme satsingen på fornybar skaper problemer, fordi sol og vind er væravhengige energiformer. I en fersk rapport fra Energibyrået Acer og EUs miljøbyrå (EEA) advares nå medlemslandene. Det må investeres betydelig i nettet, ikke minst gjelder dette overføringer mellom medlemslandene.
Fleksibiliteten i dette systemet må dobles frem til 2030, slås det fast.
EØS-utredningen: Sommel med å innføre EUs energilover svekker Norges stilling
Nettinvesteringer gir klimagevinst
Rapporten viser til at et bedre fungerende nett som sender strømmen dit behovet er størst, kan i 2030 spare EU for strøm tilsvarende Sveriges forbruk i 2022.
I tillegg vil dette redusere EU-landenes behov for å ha stabil strøm som kull eller gass i reserve. Det som kalles kapasitetsmekanismen. Acer har tidligere advart mot at nettopp bruken av gass og kull som reservekapasitet, kan forlenge fossilalderen. I tillegg er det dyrt. I 2022 ble det brukt 5,2 milliarder euro for å finansiere kapasitetsmekanismer i medlemsland. Det er ventet at dette vil øke med 40 prosent i 2023 til 7,4 milliarder euro. Det betyr rundt 85 milliarder kroner og mesteparten av dette ble brukt på kull- og gasskraft.
Fornybarmål i fare?
Selv om det i EU settes rekorder når det gjelder utbygging av fornybar energi, finnes det bekymringer. Det gjelder særlig offshore vindkraft. Tirsdag 24. oktober skal EU-kommisjonen legge frem en aksjonsplan for å styrke vindkraftsatsingen, skriver nettstedet Euractiv.
Euractiv har sett en tidlig versjon av det dokumentet som Kommisjonen skal legge frem.
Offshore fornybar kraft er «en uunnværlig del av energimiksen som er nødvendig for dekarboriseringen og for å nå målet om klimanøytralitet,» heter det i utkastet.
Det er antatt at prosjekter som utgjør så mye som 80 GW ligger og venter på tillatelse hos nasjonale myndigheter. Det å sette fart i konsesjonsbehandlingen vil være et viktig grep. Men dokumentet skisserer også tiltak for å demme opp for konkurransen fra Kina.
Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.
I dialog med EU om kontroversiell energipakke – Aasland har ingen tidsplan
