– Jeg er bekymret for at USA har overtatt den rollen Russland hadde, og vi vet jo hvem som styrer der borte. Det er ikke akkurat forutsigbart, sa LO-sekretær Are Tomasgard til TU i april.
Han har sørgelig rett. I sommer sto USA for 27 prosent av gassforsyningen i Europa. Andelen har doblet seg på under ett år.
Å importere gass i flytende form på skip fra USA, var et valg EU tok for å fri seg fra russisk gass. I stedet har det gitt Donald Trump et pressmiddel i den pågående kampen mot egne allierte i Europa.
Binder seg til USA-gass
EU importerer nå nesten like mye gass fra USA som fra sin største leverandør, Norge.
Mens norsk gass sendes i rør til Tyskland, Belgia og Frankrike, kommer den amerikanske gassen med skip. Det er i teorien mer fleksibelt med tanke på hvor mye man kjøper og fra hvem.
Men i realiteten har EU bundet seg hardt til ved å bygge nye terminaler og regassifiserings-anlegg. Bare mellom 2022 og 2024 har EU-landene satt i gang bygging av tolv nye LNG-terminaler, mens seks terminaler utvides.
59 prosent av LNG-importen kom i fjor fra USA.
Gir høyere utslipp
Nå advarer forskere fra , Clingendael Institute i Haag og Ecologic Institute i Berlin mot denne avhengigheten av USA. I et felles notat skriver de at USA ser ut til å være mer åpne for å bruke energihandel som politisk pressmiddel, og viser til USAs framferd i Venezuela.
USA har krevd at Europa skal importere amerikansk energi for 750 milliarder kroner over tre år. Selv om amerikansk LNG er den dyreste.
– Det er bekymringsfullt, sier Nupi-forsker Kacper Szulecki til E24.
USA har også krevd at europeiske miljøkrav ikke skal gjelde for gass fra USA, som har et stort klimaavtrykk.
LNG fra USA har 2,4 ganger så høyt CO₂-utslipp som rørgass fra Russland, transport inkludert. I tillegg kjøper EU nå LNG som skulle vært brukt i Asia, og som erstattes av blant annet kull.
Er EU bekymret?
I Davos tirsdag sa EU-kommisjonens leder Ursula Von der Leyen at de verdenspolitiske sjokkene tvinger oss til å bygge en ny form for europeisk uavhengighet.
Men i et intervju med Energi og Klima, ser ikke EU-kommisjonen like alvorlig på gass-avhengigheten:
– Vi må skille mellom støyen som skapes gjennom politisk kommunikasjon på sosiale medier, og det som skjer i virkeligheten, operasjonelt. Det som skjer der, er at energihandelen mellom USA og EU er stabil, sier talsperson for handel Olof Gill til nettstedet.
Men slik var det også med Russland: Handelen gikk bra og gassen fløt fritt, helt til Putin skrudde av kranene (se faktaboks).
Kraftkrisa i Europa
Energikrigen startet flere måneder før fullskalakrigen i Ukraina. Allerede tidlig i september 2021 minket russiske gassleveranser kraftig.
Dette sammenfalt med en kald vinter og høyt strømforbruk i Europa. Strømprisen gikk i været og gassprisen var så høy at Tyskland i en periode gikk tilbake til kull.
Hovedteorien var lenge at Russland strupte gassleveransene for å presse fram åpningen av gassrørledningen Nord Stream 2, mellom Russland og Tyskland.
- I fjor kom 12 prosent av europeisk gassimport fra Russland. Før energikrisen var andelen over 45 prosent.
- Mandag 26. januar 2026 vedtok EU-landene å forby all import av russisk gass. Ungarn og Slovakia stemte imot.
- Import av russisk LNG skal stanses innen utgangen av 2026, import av rørgass innen 30. september 2027. Bedrifter som kjøper gass fra Russland etter dette, risikerer bøter på opptil 40 millioner euro.
- I andre kvartal i fjor, var gassprisen ut til forbrukere i Europa 63 prosent høyere enn før energikrisen.
-
Tretten EU-land importerte amerikansk LNG i fjor. Nederland, Frankrike, Spania, Italia og Tyskland sto for hoveddelen.
Kulde i USA gir dyrere strøm
De nevnte forskerne advarer også om prissvingninger. Med en større andel LNG, påvirkes strømprisene også av været i andre verdensdeler. Gassprisen i Europa har steget 45 prosent de siste ukene, blant annet fordi det er uvanlig kaldt på østkysten i USA.
Mandag vedtok EU-landene å fase ut all russisk gass i neste år. Det er åpenbart riktig å fri seg fra Russland. Men å bli avhengig av kostbar, amerikansk LNG i stedet er ikke veien til billigere energi og mer energisikkerhet i Europa.
I sin første periode sanksjonerte Trump alle som var involvert i byggingen av gassrøret Nord Stream 2 mellom Russland og Tyskland, og oppfordret til å kjøpe «frihetsgass» fra USA i stedet.
I fjor brukte han toll som pressmiddel for å få EU til å kjøpe mer LNG fra USA. Og han lyktes.
«Frihetsgass» fra grisemøkk
Det koster mye for Europa å fri seg fra Russland. Gassprisen var i fjor 63 prosent høyere enn før energikrisen. Det koster også politisk: Ungarn truer med å ta importforbudet til EU-domstolen.
EU-landene også gjort en stor innsats med å kutte gassforbruket sitt med over 20 prosent. Og det handler ikke bare om industridød, slik noen ynder å framstille det. Både industri og boliger har gjort varige endringer.
Danmark har kuttet mest av alle. Da krisa traff satset de på biogass, som nå dekker 40 prosent av gassforbruket. Det har gjort Danmark mer selvforsynt og de beholder mer energiinntekter selv. Gass fra grisemøkk er ekte «frihetsgass» for danskene.
Mandag signerte Norge, Danmark og de andre Nordsjølandene nok en erklæring om å bygge 300 gigawatt havvind. Det vil koste mye penger og det vil være en rød klut for Trump. Men uavhengighet er ikke gratis.
Nå får 40 prosent av feltene kraft fra land
