EU vurderer å frikoble strømprisen fra gassprisen. Umulig, tror analytikere

EU presses av medlemslandene til å komme med tiltak mot høye strømpriser.

EU vurderer å frikoble strømprisen fra gassprisen. Umulig, tror analytikere
Denne høsten har det vært mangel på gass og rekordpriser i hele verden. Sammen med høye CO2-kvotepriser, lite vind og lite nedbør har det også dratt kraftprisene kraftig opp. Gassrørledningen Langeled frakter naturgass fra Trollfeltet og Ormen Lange, via Nyhamna på Aukra, til Easington i England. Bilde: David Chancellor

Denne høsten har vært preget av rekordhøye priser på både gass, kull og strøm i hele Europa. Flere land har bedt EU-kommisjonen om å komme med tiltak for å bøte på de høye prisene. 

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har også luftet en idé om å frikoble strømprisen fra gassprisen.  

Selv om gasskraft bare står for en femtedel av strømproduksjonen i EU, og fornybar energi er langt billigere å produsere, er det fortsatt prisen på gasskraft som setter strømprisen. Årsaken er at kraftsystemet er avhengig av gasskraftverk som kan fyres opp på kort varsel. 

Ifølge Euractiv vil EU komme med forslag som skal hjelpe strømkundene til å velge fornybar energi og lavkarbongasser framfor fossil gass. Målet er å minske gassimporten, og bli mer selvforsynt med energi.

«Ambisiøst» og «ikke mulig»

Ingvild Sørhus, gassanalytiker i Point Carbon/Refinitiv mener at det høres ambisiøst ut å frikoble strømprisen fra gassprisen. 

Ingvild Sørhus er analytiker i det europeiske analyseselskapet Refinitiv (Point Carbon). Foto: Refinitiv

– Noen land ønsker å sette et tak på strømprisen. Spania vil bruke inntekter fra CO2-kvotemarkedet på å dempe prisene, og man kan tenke seg et fond som brukes til dette. Men det er vanskelig å tenkte seg at ikke gass, som er marginalkraft, setter strømprisen, sier Sørhus.

Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Volue, er enig:

– Jeg ser det ikke som mulig. Disse markedene er så integrerte, og jeg ser ikke for meg at man kan skille ut fossilt i et eget marked. 

Han peker på at mens kraftmarkedet er europeisk, er gass et internasjonalt marked som det er urealistisk at Europa skal kunne styre.

– Kommer ikke utenom gass

Han tror en samling av markedene er mer sannsynlig.

– Gass og kraft er jo to markeder og to børser i dag, men vår tanke er å simulere dem sammen i én modell. Begge er påvirket av været og det er stor samvariasjon, sier Lilleholt.

Lars Ragnar Solberg jobber med finans i kraftprodusentenes organisasjon Energi Norge. Heller ikke han har særlig tro på forslaget. 

– Det er vanskelig å ta stilling til et forslag som vi vet så lite om. Men gasskraft spiller en rolle i det europeiske kraftmarkedet. Det kommer man nok ikke utenom på en del år. Det er vanskelig å forestille seg en frikobling av gasskraften uten at det vil sinke omstillingen i Europa, sier Solberg. 

– Mer fornybart vil dempe prisene

Han er mer opptatt av Von der Leyens hovedbudskap om å øke investeringene i fornybar energi for å gjøre Europa mindre avhengige av gass. EU-kommisjonen oppfordrer medlemslandene til å få fart på behandlingen av vind- og solenergisøknader.

Lars Ragnar Solberg, prosjektleder finans i Energi Norge. Foto: Energi Norge / Øystein Andreas Bjerke

Også Diana Urge-Vorsatz, professor ved Central European University og medlem av FNs klimapanel, twitret nylig at «Den mest bærekraftige måten å frikoble elektrisitetsprisene fra gassprisene på, er å skaffe oss mer energi fra fornybare kilder heller enn fra gass. (...) økende strømpriser er ikke en dum beskjed til investorer og befolkningen.»

– De høye kraftprisene vil være en katalysator for det grønne skiftet. Teknologiutviklingen vil gå raskere når man ser muligheter for større inntjening. Solceller, havvind og ikke minst batteriteknologi vil få en tidligere introduksjon når prisen forventes å ligge høyt, sier Lilleholt.

Får kvotemarkedet skylda?

 

Visepresident for EU-kommisjonen, Frans Timmermans, sa nylig til EU-parlamentet at hvis man hadde innført Green Deal for fem år siden, hadde ikke EU vært i denne skvisen nå.  

Likevel gir enkelte medlemsland nettopp EUs klimapolitikk skylden for de høye energiprisene. Prisen på EUs CO2-kvoter (ETS) har økt betydelig det siste året. Det har gitt inntekter for medlemslandene, men også frustrasjon hos forbrukere og politikere.

Det skjer samtidig som EU er i ferd med å forme politikken for å nå målet om 55 prosent klimakutt.

– Nå dukker det opp forslag som å øke kvotemengden, låne av fremtidige inntekter eller begrense hvor mye spekulanter kan holde i karbonmarkedet. Det gjenstår å se hvor farget lovverket blir av den ekstreme nåsituasjonen, sier Ingvild Sørhus. 

Gassanalytikeren sier at det er knapphet på fossilt brensel som gjør at gassprisen går i taket, ikke det grønne skiftet. 

Les også

Skeptisk til felles gassinnkjøp

Kommisjonen luftet også et forslag om å bygge nye gasslagre som EU-landene kan tære på når prisene stiger. 

Spania har også foreslått en felles innkjøpsordning for gass, slik at landene kan bygge opp nødreserver sammen. Dette samarbeidet må i så fall bygges opp på en måte som ikke ødelegger konkurransen i energimarkedet.

Energi-kommissær Kadri Simson uttrykte selv tvil om forslaget, og sa til Parlamentet at «kompleksitet og praktiske hindringer har alltid vært større enn fordelene» av felles gassinnkjøp.

 

Les også