Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
EUs mål er å gjøre seg uavhengig av gass fra Russland, men å innføre boikott av russisk gass er omstridt internt i unionen. Det kommer ikke til å være en del av EUs 11. sanksjonspakke mot Russland, som det nå jobbes med. Derimot er det sterke krefter som vil at EU skal innføre sanksjoner mot Russlands atomindustri, skriver Euractive.
EU-kommisjonen la onsdag ut et anbud der 77 gasselskaper går sammen i EU-regi for å kjøpe mer enn 11 milliarder kubikkmeter gass. Russiske selskaper får ikke være med på leken. Ved å spleise kjøpere og selgere håper EU å gjøre seg mer attraktiv som marked for gass, og samtidig skal dette innkjøpssamarbeidet bidra til å holde prisene lavere, håper EU.
Denne første runden av felles innkjøp av gass dekker perioden fra mai i år til juni neste år. Det er planlagt at det skal legges ut flere anbud. Men ordningen er frivillig og avhengig av at selskaper som kjøper gass, finner det attraktivt.
– Det er første gang EU bruker sin økonomiske makt til å sikre energiforsyning og takle høye gasspriser, sa kommisjonens visepresident Maroš Šefčovič da han presenterte nyheten.
Equinor vurderer å levere tilbud
Equinors pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvoll sier til Energi og Klima at selskapet vurderer om det skal by på dette, men det er for tidlig å si om det vil gjøre det.
Fristen går ut allerede 15. mai.
Equinors konsernsjef Anders Opedal har tidligere sagt at han ikke frykter at denne innkjøpsplattformen skal gi EU økt makt, men at prisene også her vil bli satt i markedet.
EU spår fallende energipriser
Mange små
77 selskapet kan høres mye ut, men dette er fordelt på 27 medlemsland. Det anbudet som er lagt ut nå, er en liten del av det totale konsumet. IEA anslår at EU vil bruke 360 milliarder kubikkmeter gass i 2023, men understreker at tallet er usikkert. Økt gassforbruk i industrien og for eksempel kald høst kan endre på dette.
Kommisjonen vil ikke opplyse om hvilke selskaper som har meldt seg på, men det er antatt at dette er mindre innkjøpere.
Store industriselskaper har så langt valgt å fortsette å kjøpe inn gass på egen hånd. Totalt var det 107 selskaper som meldte sin interesse.
Våger ikke å boikotte Russland
Kommisjonen arbeider nå med den 11. pakken med sanksjoner mot Russland. Heller ikke denne gangen ser det ut til at EU-landene samler seg om å stenge importen av gass. Før krigen sto Russland for 40 prosent av gassimporten til EU, nå er den under 10 prosent.
EUs import av gass i rør fra Russland har stupt, blant annet fordi Nordstream-ledningen ble sprengt. Derimot har importen av LNG, flytende nedkjølt gass som fraktes på skip, økt. I 2021 importerte EU 16 milliarder kubikkmeter LNG, tallet øke til 22 milliarder kubikkmeter i 2022, skriver Reuters.
Milliarder til Putin
EU har innført sanksjoner mot import av kull, olje og oljeprodukter, men ikke gass.
Siden krigen brøt ut har Russland eksportert fossil energi (olje, kull og gass) for 353 milliarder euro. 154 milliarder av dette står EU-landene for, skriver tenketanken Crea. Mer enn 60 milliarder euro er gass.
Spare på gassen
Energisikkerhet og energipriser dominerer fortsatt i EU. Gassprisen nå er på 35 euro/Mwh på TTF i Nederland. Den er fortsatt mye høyere enn «normalen» før Putin startet forberedelsene til Ukraina-krigen, men bare rundt 10 prosent av toppnoteringen i august i fjor. Mild vinter har ført til at gasslagrene er fullere enn normalt. EU har lykkes med spareplan og kuttet forbruket med 19 prosent, men våger ikke å helt avblåse krisen. Krisetiltakene ble nylig forlenget.
I tillegg satser EU på en kjempeutbygging av fornybar energi, som også bidrar til å dempe etterspørselen etter gass.
EU-rapport: Mer energi må flyte over grensene
