BRÜSSEL: Fra og med januar 2006 vil EUs bygningsdirektiv påvirke alle nordmenn enten de bor i gammelt eller nytt hus. Om det også vil endre norske hyttetradisjoner, er det foreløpig ingen som vet.
– Vi skal tilpasse direktivet til norske forhold, sier direktør Olav Berge i Statens bygningstekniske etat (BE).
Målet med det nye direktivet er å redusere energibruken i boliger og næringsbygg. En sentral del av direktivet krever at det utføres energiregnskap for nybygg.
– Før man bygger, må man beregne hvor mye bygget vil bruke av energi ved normalbruk. Det skal også regnes inn energi brukt til kjøling, belysning, varmtvann osv. Til og med brune og hvitevarers energibruk skal tas med i beregningen, sier Mats Eriksson, adm. direktør i Norges Ventilasjon og Energiteknisk forening (NVEF)
150 kWh per m2
Direktivet krever at det stilles minimumskrav til energieffektivitet, det vil si hvor mye energi bygget bruker ved normalbruk. Forslaget til BE om kravene til energieffektivitet i TEK (Teknisk forskrift til plan-og bygningsloven), vil først gå ut til høring neste halvår, men allerede nå kan man ane hvor strenge kravene blir.
Teknisk Ukeblad har fått innsyn i tallene Sintef har foreslått ovenfor BE. For småhus er forlsaget et minimumskrav på 150 kWh per m 2 i året. Dagens gjennomsnitt er på 170 kWh. Grensen for kontorbygg er satt til 160 kWh per m 2 per år. Eriksson i NVEF mener at hvis BE følger de rammer som Sintef legger opp til, vil det være en reduksjon på energibruken på ca. 20%.
Hussertifikater
Hussertifikater er en annen viktig del av direktivet. Alle nybygg skal ha et energisertifikat. Ved salg og utleie skal kjøper og leietaker få et sertifikat som viser byggets energibruk.
Norges Vassdrag og Energidirektoratet (NVE) har fått ansvaret for å forberede sertifikatordningen og også de pålagte inspeksjonsordningene som er en del av det nye direktivet. Ordningene vil gjelde for fyrings-, kjøle og ventilasjonsanlegg.
– Vi har veldig dårlig tid nå. 1. februar skal et lovutkast for disse ordningene være klart. Vi må sparke mange baller samtidig, sier seniorrådgiver i NVE, Terje Stamer Wahl. En prioritert oppgave er imidlertid å få ut informasjon til alle berørte, hevder han.
– Vi forbereder tiltak for bredere og bedre markedsinformasjon om arbeidet.
– Myndighetene har ikke har kommet langt nok i arbeidet med implementeringen. At NVE skulle ta hånd om sertifisering og kontroll, ble først avklart da statsbudsjettet ble lagt frem. Det var for sent, sier Eriksson i NVEF. Han oppfordrer bransjen til å påvirke prosessen fremover. – Det er viktig at alle følger med på det som skjer nå. Man må tenke gjennom hva direktivet betyr for sin virksomhet. Om det innebærer trusler eller om det åpner for nye forretningsområder.
Prøveprosjekt
I Brussel er man alt i gang med et praktisk prosjekt knyttet til sertifisering. Nasjonal ekspertise fra flere land tester ut nasjonale sertifiseringsmetoder på Berlaymont- bygget hvor EU-kommisjonen flyttet inn 22. november. – Det blir ikke en offisiell sertifisering av bygget. Vi gjør dette for å skape blest om direktivet og fordi det er viktig med samarbeid mellom landene, sier Paula Higgins ved Generaldirektoratet for energi og transport. Norge er ikke med i dette sertifiseringssamarbeidet.
– Vi har kun mulighet til å påvirke gjennom arbeidet med bl. a. standardiseringen av beregningsmetodene, sier Eriksson.
