ENERGI

EU-strid om utfasing av fossile brensler

På klimatoppmøtet COP28 vil utfasing av olje, gass og kull bli en av de store sakene. I EU er det full splid om hvilket standpunkt unionen skal lande på.

Skal europeiske kullkraftverk, som dette i Tyskland, kunne fortsette å fyre etter 2050? Det er full strid i EU om saken.
Skal europeiske kullkraftverk, som dette i Tyskland, kunne fortsette å fyre etter 2050? Det er full strid i EU om saken. Foto: AP/NTB
16. okt. 2023 - 11:51

Mandag møtes EUs klimaministre for å bestemme seg for om de vil gå inn for full utfasing av kull, olje og gass innen 2050, eller om bruk av fossile brensler skal tillates der CO₂ blir fanget og lagret.

Brenning av kull, olje og gass er den viktigste årsaken til klimaendringene.

Hva EU lander på, kan slå an tonen på klimatoppmøtet COP28, som starter i Dubai i slutten av november. Der er framtida til olje, gass og kull ventet å bli et av de store stridstemaene.

– Klare motsetninger

Også på EUs klimarådsmøte ventes heftig debatt om saken.

– Det er klare motsetninger i Rådet. Det er helt åpent hva de vil lande på, sier en talsmann for det spanske formannskapet i EU.

I internasjonal språkbruk er det innført et skille mellom «abated» og «unabated» bruk av fossile brensler. «Abated» betyr at klimautslipp fra fossile brensler er fanget gjennom karbonfangst- og lagring (CCS). For «unabated» slippes CO₂ rett ut i lufta.

EU-striden dreier seg kort fortalt om landene skal gå inn for et slikt skille, og slik holde døra åpen for at levetida til europeiske kull- og gasskraftverk kan forlenges.

Ti land, blant dem Frankrike, Spania, Danmark, Finland, Nederland og Belgia, går inn for full utfasing, ifølge Reuters.

EU-kommissær Kadri Simson sendte brev til Olje- og energimister Terje Aasland og resten av regjeringen tidligere i år, med en forventing om fornybardirektivet tas inn i EØS-avtalen.
Les også

Aasland har svart EU på «trusselbrev» om fornybardirektiv

Vil ikke gi grønt lys

Åtte av dem skrev nylig under på en uttalelse der det heter at CCS-teknologi muligens spiller en rolle når det gjelder å kutte utslipp, men at rollen er minimal innen energisektoren.

– Vi kan ikke gi grønt lys til mer bruk av fossile brensler, heter det i uttalelsen.

Også EUs ferske klimakommissær Wopke Hoekstra ser ut til å ha landet på det samme standpunktet. I en uttalelse nylig sier han at EU-kommisjonen kommer til å argumentere på ministerrådsmøtet for at begrepet «unabated» droppes når det gjelder fossile brensler.

Like mange land vil fortsatt holde døra åpen og ha mulighet til å bruke kull eller gass med reduserte utslipp.

Beslutningen krever enstemmighet. Et EU-land kan dermed blokkere en felles posisjon.

Oljenasjoner vil ha skille

Oljenasjoner presser på sin side på for å ha et skille mellom fossile brensler med og uten reduserte utslipp. Det vil nemlig forlenge oljealderen.

På tidligere klimatoppmøter har land som Saudi-Arabia blokkert forsøk på å få til et vedtak om generell utfasing. Også mange land i tredje verden frykter effekten av å ikke kunne bruke fossile brensler i sin energiforsyning.

Et problem er imidlertid at det foreløpig ikke finnes noen klar definisjon på hvor mye CO₂ som må fanges for at fossile brensler skal regnes som «abated» eller utslippsfrie.

Siden brexit har forholdet mellom EU og Norge når det gjelder fisk, blitt stadig dårligere.
Les også

Elleve EU-land retter fiskekritikk mot Norge

CCS til stryk

Det hører også med til historien at karbonfangst- og lagring (CCS) så langt ikke svart til forventningene.

En rapport fra det uavhengige instituttet IEEFA viser at hele ti av 13 CCS-prosjekter som ble undersøkt i fjor, sto til stryk.

– Mange internasjonale organisasjoner og nasjonale myndigheter setter sin lit til at karbonfangst i fossilsektoren skal få oss til nullutslippssamfunnet. Men det vil ganske enkelt ikke skje, sier forfatteren av rapporten, Bruce Robertson.

I tillegg er teknologien kostbar.

Det er ikke lenge siden Equinor skrotet planene om et CCS-anlegg på gasskraftanlegget på Melkøya fordi det ble for dyrt.

Det sender et tydelig signal, mener Brussel-lobbyist Paal Frisvold i Greenpeace.

– Det sier sitt når ett av verdens rikeste land, Norge, og et av verdens ledende olje- og gasselskaper, Equinor, synes CCS blir for dyrt, sier han.

Norge er i ferd med å inngå et partnerskap med EU om kritiske råvarer og mineraler. Men avtalen gjelder kun mineraler fra land.
Les også

EU og Norge: Inngår partnerskap om mineraler – men ikke fra havbunnen

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.