Mandag møtes EUs klimaministre for å bestemme seg for om de vil gå inn for full utfasing av kull, olje og gass innen 2050, eller om bruk av fossile brensler skal tillates der CO₂ blir fanget og lagret.
Brenning av kull, olje og gass er den viktigste årsaken til klimaendringene.
Hva EU lander på, kan slå an tonen på klimatoppmøtet COP28, som starter i Dubai i slutten av november. Der er framtida til olje, gass og kull ventet å bli et av de store stridstemaene.
– Klare motsetninger
Også på EUs klimarådsmøte ventes heftig debatt om saken.
– Det er klare motsetninger i Rådet. Det er helt åpent hva de vil lande på, sier en talsmann for det spanske formannskapet i EU.
I internasjonal språkbruk er det innført et skille mellom «abated» og «unabated» bruk av fossile brensler. «Abated» betyr at klimautslipp fra fossile brensler er fanget gjennom karbonfangst- og lagring (CCS). For «unabated» slippes CO₂ rett ut i lufta.
EU-striden dreier seg kort fortalt om landene skal gå inn for et slikt skille, og slik holde døra åpen for at levetida til europeiske kull- og gasskraftverk kan forlenges.
Ti land, blant dem Frankrike, Spania, Danmark, Finland, Nederland og Belgia, går inn for full utfasing, ifølge Reuters.
Yara-sjefen advarer: – EUs industri er i eksistensiell krise
Vil ikke gi grønt lys
Åtte av dem skrev nylig under på en uttalelse der det heter at CCS-teknologi muligens spiller en rolle når det gjelder å kutte utslipp, men at rollen er minimal innen energisektoren.
– Vi kan ikke gi grønt lys til mer bruk av fossile brensler, heter det i uttalelsen.
Også EUs ferske klimakommissær Wopke Hoekstra ser ut til å ha landet på det samme standpunktet. I en uttalelse nylig sier han at EU-kommisjonen kommer til å argumentere på ministerrådsmøtet for at begrepet «unabated» droppes når det gjelder fossile brensler.
Like mange land vil fortsatt holde døra åpen og ha mulighet til å bruke kull eller gass med reduserte utslipp.
Beslutningen krever enstemmighet. Et EU-land kan dermed blokkere en felles posisjon.
Oljenasjoner vil ha skille
Oljenasjoner presser på sin side på for å ha et skille mellom fossile brensler med og uten reduserte utslipp. Det vil nemlig forlenge oljealderen.
På tidligere klimatoppmøter har land som Saudi-Arabia blokkert forsøk på å få til et vedtak om generell utfasing. Også mange land i tredje verden frykter effekten av å ikke kunne bruke fossile brensler i sin energiforsyning.
Et problem er imidlertid at det foreløpig ikke finnes noen klar definisjon på hvor mye CO₂ som må fanges for at fossile brensler skal regnes som «abated» eller utslippsfrie.
Global varmerekord: – Nok en overraskende måned
CCS til stryk
Det hører også med til historien at karbonfangst- og lagring (CCS) så langt ikke svart til forventningene.
En rapport fra det uavhengige instituttet IEEFA viser at hele ti av 13 CCS-prosjekter som ble undersøkt i fjor, sto til stryk.
– Mange internasjonale organisasjoner og nasjonale myndigheter setter sin lit til at karbonfangst i fossilsektoren skal få oss til nullutslippssamfunnet. Men det vil ganske enkelt ikke skje, sier forfatteren av rapporten, Bruce Robertson.
I tillegg er teknologien kostbar.
Det er ikke lenge siden Equinor skrotet planene om et CCS-anlegg på gasskraftanlegget på Melkøya fordi det ble for dyrt.
Det sender et tydelig signal, mener Brussel-lobbyist Paal Frisvold i Greenpeace.
– Det sier sitt når ett av verdens rikeste land, Norge, og et av verdens ledende olje- og gasselskaper, Equinor, synes CCS blir for dyrt, sier han.
Gruveveteran: Frykter at utenlandske selskaper overtar kullgruvene på Svalbard
