Toppsjefene i EU har gått inn for at det bør bygges 10-12 demonstrasjonsprosjekter for energiproduksjon av kull og gass med CO2-håndtering. EU-lobbyist Paal Frisvold mener vi er heldige om vi fått støtte til å rense ett av de tre planlagte gasskraftverkene i Norge.
- Jeg tror vi kan være heldige og få støtte til ett prosjekt. Men at Norge skal bli Norges og Europas CO2-laboratorium sponset av EU, det tror jeg ikke. Vi må kjenne vår besøkelsestid, vi er et ikke-medlem, sier EU-lobbyist og Bellonas mann i Brussel, Paal Frisvold.
Innen 2015
EU tok fredag den endelige beslutningen om å gå inn 20 prosents CO 2-kutt innen 2020 fordelt på alle EU-land. Dersom andre industrialiserte land også forplikter seg, vil EU forplikte seg til ytterligere 10 prosent utslippskutt.
Samtidig ga EU-toppsjefene klarsignal til Europakommisjonen om at de 10-12 demonstrasjonsprosjektene bør bygges 10-12 demonstrasjonsprosjekter for CO 2-håndtering av kull og gasskraftverk. Prosjektene skal bygges innen 2015 og ha "industristørrelse".
Ulike tekniske løsninger
Opprinnelig var planen 4-6 prosjekter. Nå er antall prosjekter utvidet til 10-12, fordelt på ulike teknologiske løsninger. Dermed tror Frisvold at Norge kan ha en sjanse til å komme med. Om han tror det blir gasskraftverket på Tjeldbergodden, Kårstø eller Mongstad som får EU-kronene sier han ikke noe om.
Samtidig fikk EU-kommisjonen klar beskjed om at reglene for statsstøtte bør endres, slik at ambisiøse planer for å få ned klimautslipp, som feks Mongstad-prosjektet, ikke blir veltet.
Norge må påvirke
I dag tillater EUs regelverk statlig støtte til to områder: forskningsprosjekter og miljøprosjekter. Men regelverket går ikke god for at en bedrift får så stor statlig støtte som Statoils Mongstad-prosjekt vil trenge.
- Den viktigste oppgaven Norge har nå er å påvirke EU til å få på plass et regelverk som tillater store, statlige investeringer i miljøprosjekter, sier Frisvold.
Historisk
I tillegg til 20 prosents utsklippskutt, skal 20 prosent av energien i EU komme fra fornybare energikilder i 2020. I dag er tallet rundt seks prosent. 10 prosent av alt drivstoff i transportflåten skal være biodrivstoff.
EU-lobbyisten karakteriserer resultatet av EU-toppmøtet sist uke som revolusjonerende. For første gang har man klart å vedta rettslig bindende miljøforpliktelser for land.
- Kommisjonen kan nå ta EU-land til domstolen dersom de ikke følger opp miljøforpliktelsene. Det er rett og slett historisk. Før var vi ett skritt foran USA i miljøarbeidet, nå er vi ti skritt foran, sier Frisvold.
