EU «overhaler» klimapolitikken: Her er de viktigste sakene som skal avgjøres til høsten

EU-landene og Europaparlamentet har vedtatt sine posisjoner. Nå skal det forhandles bak lukkede dører om hva som blir EUs nye klimapolitikk i praksis.

EU «overhaler» klimapolitikken: Her er de viktigste sakene som skal avgjøres til høsten
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen får en travel høst. Foto: Johanna Geron/Reuters/NTB

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

Her følger en oversikt over de viktigste sakene som EU nå skal behandle. Dette er store deler av pakken med lover som skal sørge for at EU når målet om 55 prosent utslippskutt i forhold til 1990 i 2030, kalt «Fit for 55».

Når Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet har kommet til enighet, ofte med hjelp av EU-kommisjonen, blir noe lov i EU. Men dette kan ta tid. Målet er å bli ferdig med «Fit for 55»-pakken i høst, eller senest utpå nyåret i 2023.

Om EUs nye politikk og reguleringer blir gjort gjeldende for Norge, vil variere, men svært store deler av «Fit for 55» vil bli gjennomført i Norge som en del av EØS-avtalen.

Enighet om bilen

Vi kan ta det enkleste først: Kommisjonen foreslo å stanse salg av nye bensin- og dieselbiler i 2035. Det har fått støtte både i Ministerrådet og Europaparlamentet. Dermed er det klart at den saken kan en krysse av allerede nå: Ingen nye bensin- og dieselbiler i EU etter 2035.

Bare nye elbiler til salgs etter 2035. Foto: Marius Valle

Men like greit kommer det ikke til å gå på en rekke andre områder.

Her er noen av de ulike posisjonene på sentrale deler av «Fit for 55» som det nå skal forhandles om.

Reform av kvotehandelssystemet

Kvotehandelssystemet eller ETS er uten tvil det mest effektive klimatiltaket som EU har satt i verk.

Kommisjonen foreslo at sektorene som er dekket av EUs kvotemarked (energiintensiv industri, kraftproduksjon og varme, innenriks luftfart), skal kutte klimagassutslipp med 61 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 2005. I dag er 2030-målsettingen på 43 prosent. I kvotemarkedet reduseres den totale mengden tilgjengelige kvoter hvert år. Denne lineære reduksjonsfaktoren vil kommisjonen sette til 4,2 prosent. I dag er reduksjonen på 2,2 prosent. Skipsfart skal innlemmes i EUs eksisterende kvotemarked.

Ministerrådet slutter seg i hovedsak til Kommisjonens forslag. Men Rådet går inn for en del justeringer for skipsfarten, blant annet lengre overgangstid for skipsfart til små øyer, det skal tas hensyn til vinterskipsfart og også skipstrafikk som er relatert til offentlig transport. Medlemsland som er meget avhengig av skipsfart, vil også få ekstra kvoter. Rådet styrker tiltak mot karbonlekkasje I skipsfarten.

Parlamentet ønsker en raskere utfasing av industriens frikvoter, nemlig at de skal fases ut fra 2027 til 2032. Målet for reduksjon av utslipp av drivhusgasser skal økes fra 61 til 63 prosent innen 2030. Inntektene fra kvotehandel skal utelukkende brukes til klimatiltak i EU-landene.

Europaparlamentet har vært en pådriver for at ETS skal omfatte skipsfart. Det ønsker at 100 prosent av utslippene fra intern skipsfart skal omfattes alt i 2024 – og 50 prosent av skipsfarten til og fra EU. Fra 2027 skal all skipsfart være omfattet.

Bygg og veitransport inn i kvotehandelssystemet

Kommisjonen foreslo at bygg og veitransport skal inn i et eget kvotesystem (ETSII) fra 2026. Dette har vært meget omstridt. 

Trafikk på E18 ved Høvik I Bærum.
Transport og bygg i eget kvotesystem. Foto: Marianne Løvland/NTB

Ministerrådet støtter dette, men vil først innføre det fra 2027.

Europaparlamentet støtter også tanken om et kvotehandelssystem for bygg og transport, men deler det i to. For kommersielle bygg og kommersiell transport innføres det fra 2024, mens husholdningene skjermes til 2029.

Omstillingsfond gir stort sprik

Kommisjonen foreslo at det skulle skapes et grønt sosialt omstillingsfond på 72 milliarder euro, bygget opp med inntekter fra kvotehandel for veitransport og bygg. Fondet skal rettes inn på å hjelpe økonomisk svakt stilte husstander og også småbedrifter med det grønne skiftet.

Ministerrådet falt ned på et fond på 59 milliarder euro, som i stor grad vil bli finansiert av inntektene fra kvotehandel for vei og bygg. Det skal etableres i perioden 2027-32. EU-land må legge frem en sosial klimaplan for å kunne hente penger ut fra fondet.

Europaparlamentet vil fase inn fondet fra 2026, men har en noe annen finansieringsløsning, som på sikt kan nå 70 milliarder euro i 2030. Parlamentet krever også at landene skal legge frem en sosial klimaplan.

Karbontoll – eller CBAM, om du vil

Dette er et av de punktene der det kommer til å bli harde forhandlinger.

Kommisjonen foreslo en karbontoll kalt  Carbon border adjustment mechansim (CBAM), som skal testes fra 2024 i to år for den innføres gradvis over ti år fra 2026. Den omfatter sement, jern og stål, kunstgjødsel, aluminium og strøm. Dette er en avgift på import av disse varene til EU. Avgiften innføres gradvis ,og gratis tildeling av kvoter for industrien fases ut tilsvarende. I dag mottar norsk og annen kraftkrevende industri i Europa strømstøtte (CO2-kompensasjon). Kommisjonens forslag var at en vil vurdere dennes skjebne på et senere tidspunkt når en skal utvide ordningen. Tidspunkt for dette var ikke spikret.

Norsk kraftkrevende industri er skeptisk til deler av CBAM.
Norsk kraftkrevende industri er skeptisk til deler av CBAM. Foto: Norsk Hydro

Ministerrådet har lagt seg tett opp til Kommisjonens forslag og vil fase inn karbontollen fra 2026 til 2035. Men Rådet vil ha en mer forsiktig utfasing av kvoter i starten. Rådet ber også Kommisjonen overvåke og vurdere de konsekvensene CBAM får for eksport av varer fra EU til land utenfor unionen og komme tilbake med ytterligere forslag for å hindre karbonlekkasje.

Parlamentet vil at CBAM skal være fullt integrert innen 2032, tre år tidligere enn Kommisjonens forslag. Det vil utvide karbontollen til noen flere produktområder, blant annet kjemikalier, de vil også fase inn at CBAM skal dekke såkalte indirekte utslipp (som CO2-kompensasjonen nå kan dekke). Hvordan indirekte kostnader skal fases inn, overlater parlamentet til Kommisjonen å finne en løsning på.

Mål for andel fornybar energi

Kommisjonen foreslo i «Fit for 55» i juli i fjor at andelen fornybar energi av totalt energiforbruk skal være 40 prosent i 2030, mot 32 prosent i dagens fornybarenergidirektiv. Dette har Kommisjonen skjerpet til 45 i et nytt forslag (Repower EU) som ble lagt frem i mai.

Ministerrådet samlet seg om 40 prosent.

Europaparlamentet ønsker å øke dette til 45 prosent.

Kutt i ikke-kvotepliktig sektor

Ikke-kvotepliktig sektor er transport, jordbruk, bygg og avfall, samt ikke-kvotepliktige utslipp fra industrien og petroleumsvirksomheten. Totalt er dette rundt 60 prosent av alle utslipp av klimagasser i EU. Så langt har en lykkes med å kutte mindre i disse sektorene enn i de som er omfattet av kvotehandelssystemet.

Kommisjonen har foreslått å skjerpe målet fra 29 til 40 prosent utslippskutt i 2030. Det betyr at de rikeste landene, som Tyskland, Sverige og Danmark, må kutte 50 prosent, fordi byrdene fordeles ut fra økonomisk bæreevne. Norge har sluttet seg til EUs regler (innsatsfordelingsforordningen) og vil trolig ende på 50 prosent.

Ministerrådet: Slutter seg i hovedtrekk til Kommisjonens forslag, men øker andelen kvoter som kan overføres mellom landene.

Europaparlamentet: Slutter seg til økningen på 40 prosent, men vil redusere en del av den fleksibiliteten som ligger i denne ordningen. Dette innebærer at det vil bli vanskeligere for et land som overoppfyller sine mål og dermed har utslippsenheter til overs, å selge disse til andre land uten begrensninger.

Også var det skogen

Kommisjonen har lagt frem et forslag kalt LULUCF (Land Use, Land-Use Change and Forestry) reguleringen. Her foreslo den bindende krav for hvert medlemsland om at utslipp fra bruk av land er kompensert med å fjerne tilsvarende CO2. Dette kalles «ingen debet»-regel. I dagens regler omfatter dette bare skog, men forslaget er at det skal gjelde all bruk av land, inkludert myr og sumpland innen 2026. Dette betyr at innen 2030 skal EU med LULUCF fjerne 310 millioner tonn CO2.

Ministerrådet har samlet seg om et generelt kompromiss hvor de ønsker å stanse avskoging, ikke minst for å dyrke mer. Det vil ha restriksjoner på import og eksport av varer som fremmer avskoging.

Parlamentet vil generelt skjerpe de kravene som Kommisjonen setter og mener at det minst må fjernes 310 millioner tonn innen 2030. Det mener at det er usikre anslag for opptak av CO2 og at det derfor ikke skal regnes mot landbruk, slik Kommisjonen foreslår.

Les også

Les mer om: