Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
En rekke EU-topper var mandag samlet i finske Lappland. Blant deltakerne var EU-rådets president Antonio Costa, unionens utenrikssjef Kaja Kallas og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
I en felles uttalelse fra møtet lover regjeringssjefene fra land i Nord-, Øst- og Sentral-Europa å investere i infrastruktur, naturressurser og militært samarbeid i Arktis. Samlet sett er det flere trusler og utfordringer enn før, advarer de.
– Arktis gjennomgår raske og dype endringer, med konsekvenser for europeisk sikkerhet, heter det i uttalelsen.
Mer geopolitikk
Møtet markerer et vannskille i Europas syn på Arktis. Der tidligere toppmøter har handlet mest om klimaendringer og urfolks rettigheter, har hovedfokus i Rovaniemi vært på geopolitikk, beredskap og militær infrastruktur.
– Denne delen av det europeiske kontinentet er den aller viktigste delen når det kommer til vår sikkerhet. Tiden der det høye nord har fått lav oppmerksomhet, er forbi, sier forbundskansler Merz.
Endringen gjør at det kan stilles spørsmål ved om EU også vil gå bort fra sine klimaambisjoner i regionen og heller åpne for boring etter olje og graving etter mineraler – et spørsmål lederne var forsiktige med å kommentere.
– Arktis er en region med enorme økonomiske muligheter innen kritiske råvarer, energi og shipping, sier Merz.
– Regionen har mye å tilby for bærekraftig vekst. I Arktis er sikkerhet, beredskap, infrastruktur, klimaberedskap og energisikkerhet dypt sammenvevd, sier Finlands statsminister Petteri Orpo.
Uavklart om fossilforbud
Norges og Islands statsministre deltok på en middag under toppmøtet. Jonas Gahr Støre (Ap) sier til NTB at han minnet EU-lederne på at Norge forsyner 30 prosent av unionens gassforbruk og at Norge er ledende innen utviklingen av karbonfangst og -lagring.
– Det var en nyttig diskusjon om utviklingen i Arktis og muligheten det gir for samarbeid mellom EU-land og Norge og Island, sier Støre til nyhetsbyrået.
I EUs nåværende Arktis-strategi slås det fast at unionen ønsker et forbud mot utvinning av fossil energi i Arktis. Norske politikere og selskaper har aktivt argumentert mot et slikt forbud, som i praksis hadde gjort det ulovlig å importere flytende gass (LNG) fra Hammerfest til EU. Europeisk import av russisk LNG har også skutt i været de siste månedene, i påvente av at et fullt forbud mot import av russisk gass trer i kraft neste år.
Kilder i kommisjonen sier til Euronews at spørsmålet om Arktis-moratorium for olje og gass vil avgjøres på selve dagen 20. oktober, gjennom en «Ja/Nei»-votering blant de 27 EU-kommissærene.
– Det mest sannsynlige utfallet er at det ikke blir noen endring, sier en av kildene til kanalen.
Arktisk oppvåkning
Det blåser en sterk nordavind over EUs arbeid for tiden. Toppmøtet kommer bare én uke etter at kommisjonspresident Ursula von der Leyen dro til Grønland med 200 millioner euro i investeringer i bagasjen. Én uke før det lyktes den første oppskytingen av en europeiskprodusert rakett fra europeisk jord, fra Andøya Spaceport i Troms.
Toppmøtet og Grønland-besøket er sterke bevis på at EU nå tar nordområdene på alvor, til tross for at kun tre av medlemslandene har territorier nord for polarsirkelen. 20. oktober skal EU-kommisjonen etter planen legge frem sin nye Arktis-strategi. Den vil ta høyde for økende stormaktsrivalisering, Russlands militære opprustning og et nytt ressurskappløp.
Arbeidet med Arktis-strategien ble fremskyndet etter at USAs president Donald Trump i januar truet med å bruke militærmakt for å ta over Grønland. Det var andre gang på et drøyt år at presidenten la sin hevd på øya som er en del av kongeriket Danmark.
I august kom grønlandske myndigheter med en sterk fordømmelse av et amerikansk oljeselskap som forbereder seg til å bore etter olje på en avsidesliggende del av øya, til tross for at selskapet ikke har fått de nødvendige tillatelsene.
Klima fortsatt viktig
Samtidig holder EU-landene fast på at klimahandling og bærekraft skal være en ramme rundt Arktis-politikken.
«Overgangen til ren energi, ansvarlig og bærekraftig forvaltning av naturressurser og inkludering av arktiske urfolk og lokalsamfunn er uunnværlige for å sikre langsiktig stabilitet og velferd i regionen», heter det i felleserklæringen fra de 12 landene.
– Vi kan ikke miste av syne den enorme trusselen som klimaendringene utgjør for regionen, ei heller de økonomiske mulighetene regionen representerer for vår strategiske autonomi, sier rådspresident Costa.
Danmark, Nederland, Irland og Finland stiller strengere krav til datasentre enn Norge
