Det tok mange timer med overtid og forhandlinger sent inn i natten.
I siste liten før klimatoppmøtet i Brasil er EU-landene klare med sine klimamål for 2040 og 2035.
21 av 27 land stilte seg bak målet. Det var lenge motstand fra store, innflytelsesrike land som Polen og Italia.
EUs utslipp skal kuttes med 90 prosent innen 2040 og 66,25 til 72,5 prosent innen 2035. EU hadde allerede brutt fristen for å melde inn klimamålet sitt for 2035 til FN i februar – og rakk heller ikke neste frist i september.
Ambisjonsnivået i målet er en skuffelse for EU-kommisjonen, som hadde foreslått 90 prosent utslippskutt med kun 3 prosent kvotebruk. En rekke land som Sverige, Spania og Finland var tilhengere av et slikt mål.
Opptil 10 prosent kvotekjøp
For å nå målet kan EU-landene kjøpe internasjonale kvoter, regulert gjennom artikkel 6 i Parisavtalen.
I første omgang skal slike kvoter brukes til å nå utslippskutt på 5 prosent, som må være «av høy kvalitet». Kvotekjøpene skal testes ut i mindre skala fra 2031 til 2035, og så åpnes det for fullt fra 2036.
Det vil si at andelen av utslippene som faktisk kuttes innad i EU, blir på 85 prosent.
Men EU-landene holder døren åpen for at ytterligere 5 prosent må kuttes med internasjonale kvoter dersom EU-kommisjonen anser det som nødvendig i perioden mellom 2030 og 2040.
Kommisjonen får nå plikt i å gjøre opp status for oppnåelsen av klimamålet hvert andre år, med muligheten hvert femte år for å justere på selve målet.
Utsettelser
I tillegg har EU-landene blitt enige om å utsette iverksettelsen av kvotesystemet for transport og oppvarming, ETS 2, med ett år.
ETS 2 skal sikre at utslipp fra for eksempel fossilbiler og bruk av fossil energi til oppvarming får en kostnad, i praksis et slags «gulv» for CO2-pris og drivstoffavgifter. Systemet var planlagt å tre i kraft fra 2027.
En gruppe på 18 land uttrykte i sommer sterk bekymring for systemets kostnader for bedrifter og privatpersoner.
Nødbrems for skogen
Et av landene som lenge sto imot planene om 90 prosent utslippskutt i 2040, er Frankrike.
I forkant av møtet fikk det danske formannskapet roet ned den franske motstanden ved å gi etter for et fransk krav: en nødbrems for skogen.
Spesifikt må kommisjonen nå hvert femte år vurdere om det er mulig å nå målene for karbonopptak i skog og arealer.
En rekke land har slitt med å nå disse målene etter at klimarelaterte faktorer som tørke, barkebilleangrep og skogbrann har redusert karbonopptaket i skoger drastisk.
Den franske nødbremsen innebærer at det totale klimamålet kan reduseres med opp mot 3 prosent – til 87 prosent – dersom skogen ikke leverer, samt at underskuddet innenfor denne sektoren (LULUCF) ikke skal måtte overføres til industrien i kvotesystemet (ETS) og innsatsfordelingen (ESR).
Norge frikjent i Strasbourg – men kravet til nye oljefelt skjerpes
