På EU-toppmøtet torsdag kveld startet Unionens statsledere dragkampen om byrdefordelingen landene imellom for å nå målene om å redusere Unionens samlede klimautslipp med 20 prosent innen 2020.
– Energi- og klimaspørsmål var det som ble diskutert mest, oppsummerte den slovenske statsministeren Janez Jansa, som leder møtet, ved midnatt torsdag.
Et stridstema blant EU-landene er i hvor stor grad man skal tillate gratis utslippskvoter for tungindustri i det nye systemet for kvotehandel som EU skal innføre.
Kvotestrid
EU-kommisjonen har i forslagene til tiltak den la fram i januar, åpnet for gratiskvoter for å hindre at for mye industri flagger ut til land uten utslippskrav. Men det er fortsatt uklart hvem som får nyte godt av dette og i hvor stor grad.
Særlig den europeiske sement- og stålindustrien har presset på for å få klarhet i disse rammebetingelsene så tidlig som mulig, og fått støtte fra EU-tungvektere som Tyskland, Frankrike og en rekke andre medlemsland. Kravet er å få dette på plass allerede neste år.
Dette fikk torsdag den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt til å oppfordre sine kolleger til ikke å forkludre arbeidet med utslippskuttene før det store klimatoppmøtet i København høsten 2009.
Feil signal
Reinfeldt frykter et konkret opplegg for gratis utslippskvoter vil sende et feil signal til andre land før man får på plass en ny klimaavtale.
– Det er bedre at vi får en ny internasjonal avtale enn at vi beskytter vår egen industri, sa Reinfeldt, som støtter Kommisjonens forslag om først å begynne dette arbeidet i 2010.
– Det er en mulighet at vi kanskje ikke får en global avtale innen 2009. I så fall må vi gjør noe for å sikre at energiintensiv industri ikke forlater Europa, sa EU-kommisjonens president José Manuel Barroso.
_logo.svg.png){kind=logo}
Strid om årstall
Et annet hett tema topplederne diskuterte torsdag er hvilket år som skal legges til grunn for beregningene om hvor mye hvert medlemsland må kutte i sine utslipp.
Mens Kommisjonen står på 2005 som basisår, formelt fordi det er først da det finnes godt nok statistisk materiale, mener særlig de nye medlemslandene at 1990-utslippene bør ligge til grunn. På den måten vil de tidligere østblokklandene nyte godt av den massive nedleggelsen av forurensende industri siden 1990.
Bør ikke straffes
– Vi har allerede redusert utslippene kraftig og bør ikke straffes for det, er argumentet blant andre Tsjekkia framførte under møtene onsdag.
Det er ikke ventet noen avgjørelser om klima- og energipakken på toppmøtet, men det er enighet om at man er nødt til å ha resultater på plass innen valget til nytt EU-parlament til sommeren neste år.
– Vi må seinest i løpet av de første månedene i 2009 ha alt på plass, sa Jansa natt til fredag. Dermed kan man ha håndfaste tiltak å vise fram til resten av verden i København.
Utvannet Sarkozy-forslag
Foruten klima er det økonomiske spørsmål som står i sentrum for toppmøtet, som fortsetter fredag.
.png){kind=logo}
.jpg)
I tillegg la Frankrikes president Nicolas Sarkozy og den tyske forbundskansleren Angela Merkel fram en plan for et nytt samarbeid mellom de 27 EU-landene og landene rundt Middelhavet under toppledernes middag.
– Initiativet fikk rådets støtte. Arbeidet starter nå med å få dette i gang, oppsummerte Jansa.
Økt samarbeid
Sarkozy lanserte planene om en slik union i fjor, men med en mye mer omfattende agenda enn det som nå ligger på bordet.
Jansa understreker at den nye unionen blir en videreføring av EUs 13 år gamle Barcelona-prosess, som har hatt økt samarbeid rundt Middelhavet som ambisjon.
