Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Forslaget om en lov mot grønnvasking (Green Claims Directive) ble lagt frem i mars 2023. Det var en del av EUs klimatiltak. Forslaget skulle beskytte forbrukerne mot misvisende miljø- og klimamerking.
Målet var å rydde opp i jungelen av klima- og miljømerking som bidrar til å forvirre forbrukerne. Det finnes 230 bærekraftsmerker og 100 grønne energimerker i EU. Hva disse betyr, er tidvis vanskelig å vite, fordi de i varierende grad bygger på troverdig og etterprøvbar informasjon. Direktivforslaget ble av EU-kommisjonen lansert som viktig for å utvikle en bærekraftig sirkulærøkonomi.
Dette direktivet må ikke forveksles med Empowering consumers-direktivet som allerede er vedtatt. Green Claims Directive regulerer hvordan miljøpåstander skal dokumenteres.
Blir for omfattende
Behandlingen i Ministerrådet og i Europaparlamentet har ført til at det ligger an til enighet om et tillegg som vil gjøre at visse rapporteringsregler rammer det som kalles mikrobedrifter. Kommisjonen mener at mer enn 90 prosent av alt næringsliv vil bli omfattet. Dette blir en for stor byråkratisk byrde for de helt minste bedriftene. Og det er i strid med et annet viktig prinsipp for kommisjonen, nemlig forenkling av klimapolitiske tiltak.
Europeiske sammenslutninger for fire organisasjoner for handel og overnattingsbedrifter har ønsket en utsettelse. Organisasjonene representerer mer enn tre millioner små bedrifter i EU. Disse organisasjonene peker på tilleggene som et problem. Dersom de gjennomføres, vil deres medlemmer måtte dokumentere at allerede godkjente ordninger virker. Det holder ikke å bruke ordninger som er godkjent.
Truer med å trekke
Kommisjonen opplyste på en briefing mandag at den vil trekke hele lovforslaget dersom Ministerrådet og Europaparlamentet vil ha disse skjerpede endringene.
Frafalles dette kravet, vil ikke EU-kommisjonen trekke forslaget. Det gjorde kommisjonens talsperson Paula Pinho klart gjentatte ganger på mandagens briefing.
Begrunnelsen er at dette forslaget, slik det nå tegner til å bli, kommer i konflikt med intensjonene i kommisjonens store pakke med forenklinger av en rekke bærekraftdirektiver. Disse er til behandling i Ministerrådet og Europaparlamentet. Her står det også en strid om hvorvidt dette betyr bare forenkling eller utvanning.
Det er høyst uvanlig at kommisjonen gjør dette.
Men mandag ettermiddag tok saken en annen vending
Åpne for kompromiss
Saksordførerne for direktivet, Sandro Gozi fra de Liberale (Renew) og Tiemo Wölken fra Sosialdemokratene (S&D), møtte pressen mandag ettermiddag. De mente at det var mulighet for å finne et kompromiss, men at dette nå kan bli undergravet av kommisjonens måte å håndtere saken på.
Grunnen er at kommisjonen ikke vil komme til møte, men derimot varsler at den vil trekke loven.
De to kritiserte EU-kommisjonen kraftig for den måten den går frem på i denne saken. Begge sa at de var klare til å forhandle om innholdet i direktivet, også om det som handler om små bedrifter.
Ytre høyre støtter EU-kommisjonen
Det spesielle med denne saken er at ønsket om å trekke direktivet opprinnelig kom fra sentrum-høyre partiet EPP, som i denne saken har slått seg sammen med Konservative og reformister (ECR) og det høyreekstreme Patrioter for Europa. Det siste er gruppen til Frankrikes Marine Le Pen og Ungarns Viktor Orbán.
Det er en allianse på høyresiden i Europaparlamentet som ligger an til å få viljen sin med støtte fra kommisjonen.
Det har fått de Liberale og Sosialdemokratene til å true med å bryte samarbeidet med EPP. Det var som kjent disse tre partiene som i fjor sikret valget av Ursula von der Leyen til fem nye år som EU-kommisjonens president. EPP er von der Leyens parti og det største i Europaparlamentet.
De første signalene om å trekke tilbake direktivet om grønnvasking, kom før det avsluttende møtet mellom det polske presidentskapet i Ministerrådet og parlamentsmedlemmene. Det var planlagt mandag 23. juni.
Hvordan blir EU-lover til?
Men denne saken reiser også spørsmål rundt EUs kompliserte lovgivningsprosess.
I EU er det Kommisjonen som alene har retten til å legge frem forslag til lover. Så behandles disse i Europaparlamentet og i Ministerrådet (medlemslandene.) Når de to institusjonene har fattet sine vedtak, innledes det som kalles trilog. Det betyr at Ministerrådet og Europaparlamentet forhandler seg frem til et kompromiss som vanligvis blir den endelige loven. Kommisjonen kan trekke forslaget, dersom det Ministerrådet og Europaparlamentet er enige om, avviker for mye. Denne muligheten er ikke hjemlet i EUs traktat, men Europadomstolen har slått fast at EU-kommisjonen har denne muligheten. Det følger av ommisjonens initiativrett i lovsaker.
Kritikerne mener at dette gir kommisjonen en vetorett i lovsaker, noe som er omstridt. Og nå legger i tillegg kommisjonen betydelig press på EUs eneste folkevalgte organ, Europaparlamentet.
På mandagens briefing ble talspersonen for EU-kommisjonen spurt om hva som er viktigst for president von der Leyen, å oppfylle det grønne skiftet eller å forenkle regler?
– Begge deler er en del av kommisjonens agenda, var svaret fra talspersonen.
Norge frikjent i Strasbourg – men kravet til nye oljefelt skjerpes
