Ifølge forslaget fra EU-kommisjonen skal Unionens samlede utslipp av klimagasser kuttes med 40 prosent fra utslippsnivået i 1990 innen 2030. Samtidig skal andelen fornybar energi økes til 27 prosent.
Forslaget går nå videre til EUs stats- og regjeringssjefer samt EU-parlamentet, og en endelig beslutning er ikke ventet før til neste år.
EUs medlemsland er sterkt splittet i saken, advarer Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt.
Delte meninger
Danmark ønsker ambisiøse mål, men det er ingen enkel sak, sier Thorning-Schmidt til det danske nyhetsbyrået Ritzau.
– Det er svært delte meninger om hvor EU skal legge ambisjonsnivået, både i kommisjonen og blant medlemslandene. Derfor skal vi arbeide hardt for å påvirke prosessen i Brussel i riktig retning, sier hun.
EUs stats- og regjeringssjefer skal ta saken opp til debatt i mars. Forslaget som kommisjonen nå kommer med, vil være viktig for disse beslutningene, ifølge Thorning.
– Men det vil helt til det siste være usikkerhet om utfallet, sier den danske statsministeren.
Les også: Kald CO2-fangst kan redusere prisen med 30 prosent
«Ambisiøst og realistisk»
EU-kommisjonen mener på sin side at de nye målene er både «ambisiøse og realistiske».
– Klimahandling er sentralt for framtida til vår planet, mens en virkelig europeisk energipolitikk er avgjørende for vår konkurransedyktighet, sier EU-kommisjonens president José Manuel Barroso.
Han mener ambisjonene er lagt på et slikt nivå at det faktisk er mulig å nå målene. Samtidig understreker han at det ikke trenger å være noen interessekonflikt mellom klimapolitikken og energipolitikken. Tvert imot kan de understøtte hverandre.
– Vi kan gjøre dette på en måte som er fordelaktig for økonomien, sier Barroso.
Ifølge ham er den varslede økningen i andelen fornybar energi en nødvendig forutsetning for å nå målet om utslippskutt. Samtidig vil det redusere EUs avhengighet av import av stadig dyrere olje og gass.
Les også: Nytt verktøy beregner bærekraftighet for teknologi
Etter 2020
Det nye målene gir en pekepinn på EUs ambisjonsnivå i klimapolitikken i perioden etter at den såkalte Kyoto 2-avtalen utløper. Kyoto 2 gjelder fram til 2020.
I den første perioden med bindende internasjonale forpliktelser, som varte fra 2008 til 2012, var EUs mål et kutt på 8 prosent sammenlignet med 1990.
Norges mål var i samme periode en økning på 1 prosent fra 1990, men dette målet ble skjerpet, og den norske forpliktelsen ble overoppfylt med 10 prosentpoeng ved hjelp av kjøp av utslippskvoter fra utlandet.
I perioden fra 2013 til 2020 har EU derimot gått forbi Norge igjen. EUs utslipp av klimagasser skal i denne perioden ligge 20 prosent under 1990-nivå, mens Norges utslipp kun skal ligge 16 prosent under 1990-nivå.
Mål om klimanøytralitet
Innen 2030 har Norge satt seg som mål å bli klimanøytralt. Men dette målet forutsetter at det kommer på plass en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland påtar seg store forpliktelser.
Hva Norge vil gjøre hvis ingen slik avtale kommer på plass, er ennå ikke avklart, men Norge skal uansett være klimanøytralt innen 2050.
Målet om klimanøytralitet betyr ikke at Norges utslipp skal ned til null, men at Norge innen 2030 skal sørge for kutt tilsvarende norske utslipp.
Les også:
En gjennomsnittlig norsk sjuåring har 600 leker
