KLIMA

EU-kommisjonen foreslår ikke generelt pristak på gass: Mekanisme skal kun kutte de verste pristoppene

EU-kommisjonen vil dempe de verste prisutslagene i gassmarkedet. Krisetiltaket som foreslås, vil i første omgang vare ett år. Det viser lekket dokument.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen vil legge frem et detaljert forslag om prismekanisme for gass før energiministermøte 24. november.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen vil legge frem et detaljert forslag om prismekanisme for gass før energiministermøte 24. november. Foto: EU-kommisjonenes pressetjeneste

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

24. november samles EUs energiministre til møte i Brussel. Dette er det foreløpige siste i rekken av krisemøter om de høye energiprisene. Nylig lovet EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i et brev til EU-landene at det til dette møte skal foreligge «hovedtrekkene i et detaljert forslag til en prismekanisme» for gass.

Energi og Klima har sett utkastet til dette fem siders dokumentet. Det kan bli endringer frem til det presenteres, og i tillegg vil sikkert medlemsstatene ha et ord med i laget.

Ikke pristak

Kort sagt vil EU-kommisjonen ifølge utkastet foreslå:

  • Et fleksibelt pristak som skal kutte de høyeste pristoppene.
  • Det innføres ikke et generelt pristak på gass.
  • Ordningen kan oppheves umiddelbart om den fører til svikt i gassforsyningen til EU eller fører til økt gassforbruk som setter EUs spareplan for gass i fare. EU har vedtatt 15 prosent kutt i gassforbruket frem til mars neste år.

Hele ordningen skal vedtas som et krisetiltak og i utgangspunktet vare i ett år, om det ikke viser seg at grunnlaget for ordningen bortfaller før det. Den kan forlenges. Ettersom dette er et krisetiltak, kan Ministerrådet (medlemslandene) gjøre vedtak uten at saken behandles i Europaparlamentet.

Les også

Må komme med noe

Det er betydelig irritasjon i Ministerrådet over at EU-kommisjonen har brukt så lang tid på å komme opp med mer konkrete forslag. Dette var noe EU-toppmøtet ba om allerede i vår.

Kommisjonen har strittet imot, blant annet av frykt for at en begrensning av gassprisen kan bremse forsyningen av gass.

Kommisjonen har også vist til at både toppmøter og EUs energiministre har vært opptatt av at en slik mekanisme ikke skal påvirke forsyningssikkerheten. Noe den har brukt som forklaring på at dette har tatt tid, fordi begrensning av prisen åpenbart kan forstyrre forsyningssikkerheten.

Bare pristoppene

Kommisjonen skriver at den markedsreguleringsmekanismen som nå foreslås, kan begrense de kortvarige tilfellene av «usedvanlige store prisutslag», og den nevner konkret pristoppen fra august som eksempel. Da var gassprisen over 340 euro/Mwh.

Men noe generelt pristak er det ikke:

«Dette er ikke et verktøy for strukturelt å dempe prisnivået, noe som bare kan oppnås ved å øke tilbudet og tiltak som reduserer etterspørselen,» heter det i dokumentet.

Derimot mener Kommisjonen at en slik ordning vil bidra til å dempe spekulasjoner i markedet.

Usikkert hva taket blir

I selve lovteksten har ikke Kommisjonen antydet hva som skal være nivået for et pristak basert på prisen over tid. Dette er så langt blanke felter i forslaget, men den har ramset opp klare premisser. I praksis betyr dette et fleksibelt pristak og ikke at EU setter en fastpris på gass for hele EU-markedet.

Nå er gassprisen 119 euro/Mwh på den nederlandske gassbørsen TTF. I Asia selges gass for 129 euro/MWh. Det betyr at en prismakenisme ikke vil presse prisen ytterligere ned.

Det er gassprisen som presser strømprisen opp. Den dyreste gassen, LNG, fra Midtøsten eller USA, setter prisen i markedet. Denne nedkjølte gassen fraktes på skip og er derfor ikke avhengig av rørsystemer.

Dagens prisnivåer er omkring fem-seks ganger over gjennomsnittsprisen for gass de siste åtte årene. I praksis betyr dette at Norge og olje- og gasselskaper på norsk sokkel fortsatt vil ha store fortjenester selv med denne prismekanismen.

Bekymret for forsyningene

Dokumentet gjennomsyres av at EU-kommisjonen er opptatt av at et pristak ikke skal gå ut over forsyningssikkerheten. Derfor skal Kommisjonen kunne oppheve hele mekanismen om den fører til at selgere av flytende nedkjølt gass velger seg andre markeder.  Det vil skje dersom denne mekanismen fører til lavere priser i EU over tid enn i for eksempel Asia. I dokumentet slås det derfor fast at mekanismen må utformes slik at taket kan ligge over verdensmarkedsprisen for LNG.

Akkurat nå er EU overforsynt med gass. Lagrene er fulle og forbruket lavt på grunn av varmt vær. Derfor er prisen nå høyere i Asia enn i Europa, men om kulden setter inn og lagrene reduseres, vil EUs behov for gass øke. Da vil EU-landene av hensyn til forsyningssikkerheten betale mer for LNG enn Asia, slik man har gjort tidligere i år for å fylle gasslagrene.

I tillegg kan også ordningen settes ut av kraft dersom dette skulle føre til at forbruket av gass øker. EU har vedtatt at de skal spare 15 prosent av gassforbruket fra nå til mars. Dette er en frivillig ordning som EU er i ferd med å få til, ikke minst hjulpet av skyhøye gasspriser.

Les også

Les mer om:
Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.