27714_07_53%201102031334.png)
27113_48_46%201102031315.jpg)
EGERSUND: Når Statoil bygger ut gasskompresjon på havbunnen på Åsgard-feltet, bestiller selskapet tre kompresjonstog i stedet for to. Ett skal stå på land og være i reserve.
– Hadde vi hatt felles standarder for gasskompresjonstog, kunne vi delt kostnadene på å ha et tog i reserve med andre oljeselskaper med tilsvarende behov, sier Torstein Vinterstø, som er prosjektleder anlegg for Åsgard havbunns gasskompresjon i Statoil.
Standardisering
Statoils Bjørn Kåre Viken, leder for undervanns- og marinteknologi i Statoil, er svært opptatt av problemstillingen med standardiseringer på subseautstyr.
I slutten av januar besøkte han Aker Solutions i Egersund og så på pilotanlegget for gasskompresjon til Ormen Lange. Shell er operatør på feltet og skal teste undervannsutstyret i et basseng på Nyhamna.
Milliardprosjekter
Pilotanlegget blir dyrt, det vil også et eventuelt fullskalaanlegg for 900 meters dyp, 120 kilometer fra land bli dersom Shell bestemmer seg for det neste år.
Gasskompresjonskontrakten på Åsgard lyder på 3,4 milliarder kroner. Det er blant de største subseakontraktene i Norge, og den første for gasskompresjon under vann.
Aker Solutions vant kontrakten 1. desember i fjor.
Fra XL til Small
Oljeselskapene har store forhåpninger til utvikling av subsea gasskompresjon. Det åpner for utbygging av veldig mange nye, mindre gassfelt samt økt utvinning fra eksisterende.
Ormen Lange blir omtalt som et XL-prosjekt (Extra Large) og Åsgard som L (Large). De fleste kommende prosjekt er størrelse Small og Medium.
– Det er et stort antall kandidater som kan ha nytte av gasskompresjon, blant annet mange mindre felt. Men det mangler standardisering. Det er vi nødt til for å få ned prisene, sier Viken.
Statoil i gang
Han påpeker at Statoil med sine fast-track-prosjekter er i ferd med å finne fram til standarder med leverandørindustrien på en del utstyr.
– Vi ser at vi kan ta de beste prosjektene og produktene og la dem være modell for standardisering, sier Viken.
Prosjektleder for Ormen Lange fase 2 i Shell, Bernt Granås, er hjertens enig med Viken.
– Standardisering kan helt klart være nyttig for flere operatører, sier han.
Samarbeidsområder
Prosjektleder Vinterstø i Statoil trekker fram fire områder som flere operatører og andre aktører kan standardisere:
- Koblinger
- Verktøy
- Baser
- Reservedelslager
– Problemet hittil har vært at både oljeselskaper og leverandører, skal gjøre alt mer og mer sofistikert, sier Vinterstø.
Vil spille på lag
Shell og Statoil har allerede begynt å se på ulike modeller for standardisering for gasskompresjon. Aker Solutions er heller ikke fremmed for tanken.
– Når vi har vist at vi kan få til Ormen Lange og Åsgard, som er store og krevende prosjekter, er det mulig å sette seg ned og optimalisere, og lage mindre og lettere komponenter som kan bli standarder, sier Håkon Skofteland, prosjektleder for Ormen Lange pilot i Aker Solutions.
Nedskalering
Knut Nyborg, direktør for "power, processing and boosting" i Aker Solutions, mener det er enklere å lage standrader for gasskompresjon når selskapet og operatørene har fått erfaring fra Ormen Lange og Åsgard å bygge på.
- Det er enklere å skalere ned enn opp. Vi må begynne med de store, bygge robust og se at det virker, før vi kan begynne nedskalering og forenkling, sier Nyborg.
Leverandørsamarbeid
Kjell Ove Stinessen, mannen bak gasskompresjonsteknologien til Aker Solutions, tror standardisering kan bety mye framover.
– Vi må tørre å begynne et samarbeid mellom oljeselskaper og leverandører. Vi kan begynne med det enkle som connectorer, verktøy og en del standard komponenter. Bygger vi dem i moduler som kan byttes ut, uavhengig av leverandør, er det åpenbart mye å spare, påpeker Stinessen.
Les også: Kritisk teknologi snart i mål
