En av visjonene for nanorør av karbon, er at de skal danne grunnlaget for nanomedisinering.
Det vil si at nanorørene skal danne basisen for «agenter» som kan bringe medisin inn i kroppen, direkte til de stedene der medisinen skal virke.
Dagens medisiner påvirker også en rekke andre organer og vev i kroppen, slik at bivirkninger oppstår.
Merket med indium
Forskere ved Universitetet i London, det franske instituttet CNRS ig det italienske Universitetet i Trieste har gjennomført forsøk på mus med lovende resultater.
Forskerne «merket» enkeltveggede karbonnanorør med isotopen indium og injiserte det i blodet til ei mus. Deretter kunne de spore rørene gjennom blodet, milten, leveren og nyrene før de til slutt kom ut gjennom urinen.
Hele «turen» tok ikke mer enn tre og en halv time, og det fantes ikke spor av indium-merkede nanorør igjen i musekroppen.
Framtidig basis
Lederen for forskerteamene, professor Kostas Kostarelos ved Universitetet i London, uttaler til bladet Nanotechnology håp om at resultatene vil danne basis for framtidige, funksjonelle nanorør i biomedisinske applikasjoner og farmasi.
– Nå må vi finne ut hvordan vi kan forlenge nanorørenes levetid i organismen, slik at de har en sjanse til å nå det aktuelle vevet. De gode nyhetene er at vi nå vet at nanorørene vil passere intakt gjennom kroppen uten større komplikasjoner.
Hva tror du?
Er nanoteknologi håpet for framtidas medisin?
