Den første databuss ble skapt da Samuel Finley Breese Morse tok patent på elektrisk telegrafi 28. september 1837. Men virkelig i sentrum for oppmerksomheten kom busløsninger først på 80- og 90-tallet da redusert kabling og innføring av rekkeklemmer var hete temaer, spesielt innen automatisering.
Det var på NFAs todagers konferanse om Feltbus og nettverkskommunikasjon Kai Atle Myrvang valgte å starte med en historisk oversikt.
Alle eggene i én kurv
Han mener at pengesekken i dag ligger i en toveis dataoverføring med høy hastighet som gir mulighet for god sporbarhet i produksjonen. Det åpner også for tilstandsbasert vedlikehold som bidrar til å redusere vedlikeholdsstans og gir høy utnyttelse av maskinparken.
– Men, advarte Myrvang, vi legger alle eggene i én kurv. Hvis busskabelen ryker mister vi all kommunikasjon. Det er det mange som overser og flere sørger ikke for redundant kabling eller å ha en plan for rask gjenoppretting av kommunikasjonen ved feil.
Han brukte transport av personer og gods mellom Oslo og Bergen som eksempel.
– Tenk deg at all kommunikasjon mellom de to byene går med tog. Dersom Bergensbanen stopper så er all kommunikasjon brutt. Slik er det i altfor mange bussløsninger. I prosessindustrien er det en god del redundante systemer, men ellers er det altfor mange som baserer seg på én enkelt kabel.
– Vi får ofte spørsmål fra kunder som vil ha koblet Ethernet, så viser det seg at de ikke aner hvilke protokoller som er brukt i egen bedrift. Det finnes ikke en eneste singel standard for industriell kommunikasjon som løser alle behov.
Les: Bygg prosjekteres med løsninger fra 80-tallet
Proprietære tillegg
Myrvang forklarte det blant annet ved at forskjellige industrigrener har forskjellige behov. Se faktaboksen «Forskjellige industrier har forskjellige behov». Men det er også geografiske skiller der Nord-Amerika, Europa og Øst-Asia er de viktigste områdene. Store aktører påvirker markedet gjennom sine valg av løsninger. I Europa er det tunge aktører som Siemens, ABB og Schneider Electric som har størst påvirkning. I Amerika leder selskaper som Rockwell Automation og Emerson an, mens Mitsubishi Electric, Omron og Yokogawa legger føringer i Øst-Asia. Dette leder til at gruppens foretrukne nettverk varierer, se faktaboksen «Geografisk fordeling».
Selv om det hevdes at mange av de mest brukte standardene er åpne er det ikke like enkelt i praksis.
– Markedsledere bruker kommunikasjonsteknologi til å binde kundene. Store selskaper legger gjerne på proprietære tillegg, og gjør så kunden oppmerksom på hvor mye mer de kan få ut av systemet om de benytter denne produsentens produkter og løsninger.
Les om: Trådløst i vinden
Ethernet og trådløs vinner
Myrvang startet kanskje sitt innlegg med å tegne et bilde av en automatiseringsverden full av ikke-kompatible standarder, men han ser lys i enden tunnelen.
– Proprietære løsninger er i ferd med å forsvinne. De som nå er på vei opp er Ethernet-baserte løsninger som EtherCAT, Profinet og Modbus/TCP. Profibus har sitt høydepunkt i disse dager. På den ene siden ser vi at antall kommunikasjonsløsninger bare blir flere og flere og situasjonen verre og verre. Men siden det blir mer og mer kommunikasjon mellom dingser, økt behov for overvåking og styring, må grenser viskes ut. Ethernet er i ferd med å bli den dominerende løsningen. Trådløst blir også viktigere for industriell bruk, men er ennå ikke fullt ut akseptert.
