ENERGI

Et uberørt Arktis i fare

11. sep. 2001 - 07:30

Beregningene er beskrevet i FNs miljøprograms (Unep) nylig publiserte rapport Global methodology for mapping human impacts on the Biosphere (Globio). Dette skriver to artikkelforfattere fra miljøsenteret Grid-Arendal i denne ukes Teknisk Ukeblad.

Total oversikt

I Norge og de fleste andre land er konsekvensutredninger i forbindelse med vannkraft, industri, veier og andre større utbyggingsprosjekter lovfestet. Den samlede effekten av slike prosjekter har imidlertid ikke vært utredet til nå.

Globiorapporten gir oss en ny metode som forholdsvis enkelt summerer opp den samlede innvirkningen fra menneskelig aktivitet på naturmiljøet. Metoden er utviklet av Norsk Institutt for Naturforskning (Nina) og Grid-Arendal sammen med forskere fra en rekke andre land.

Globio bygger på konklusjoner fra om lag 200 vitenskapelige studier fra hele verden som viser effekten av menneskelig aktivitet på økosystemer og leveområder for dyreliv. Studiene belyser hvordan menneskelig aktivitet påvirker miljøet, og hvordan inngrep langt unna vei, tettsted, gruve eller annen infrastruktur kan forstyrre.

Etter hvert som gjenværende villmarksområder minker, vil mange arter bli konsentrert der. Presset vil øke på disse økosystemene som dyrene er avhengige av for mat, vann og ly.

Globiometoden bygger på infrastruktur som et mål på menneskelige inngrep. Vei, jernbane, oljeledninger og kraftlinjer fører med seg industrialisering. Deretter følger en mer ukontrollert utvikling som økende innvandring av mennesker og etablering av nye tettsteder. I sin tur innebærer dette risiko for avskoging, overbeiting, vannforurensing, sosiale konflikter, erosjon og fragmentering av naturområder.

Dyrene påvirkes

De fleste dyr prøver å unngå infrastruktur. 100 studier av arktiske dyrearter viser at noen vil få større problem enn andre etter hvert som området industrialiseres.

Globiorapporten viser at rein påvirkes negativt opptil fem kilometer fra vei. Store rovdyr som ulv og bjørn påvirkes to kilometer fra infrastruktur, og fugl påvirkes i en avstand på opptil en kilometer.

Innskrenkede og fragmenterte beitemarker betyr overbeiting som fører til erosjon, og kan påvirke formeringsevnen. Dessuten kan rovdyr og for eksempel reinsdyr bli konsentrert inne i de samme mindre områdene

Det blir både tapere og vinnere i arktisk dyreliv. En rekke dyr vil utnytte at andre blir trengt bort. I 2050 må vi regne med færre trekkfugler og pattedyr som polarrev og reinsdyr, men flere måker, rødrev og kråker. N

år mennesket blander seg inn i den skjøre økologiske balansen i polarområdene, vil i hovedsak opportunistiske arter som avfallsetere og snyltere ta over scenen på bekostning av de mer spesialiserte dyreartene, som vil reduseres i antall og i noen tilfeller bli utryddet.

Vegetasjon og flora

Kraftlinjer og rørgater har liten korttidsvirkning på arktisk vegetasjon. Endringer i snødekke og mindre forstyrrelser i jordsmonn forekommer normalt opp til 500 meter fra slike strukturer.

Samlet sett, over lengre tid, vil påvirkningskraften være stor. Kraftlinjer og rørgater kan påvirke økosystemer opptil to kilometer fra slik infrastruktur som et resultat av endringer i permafrost og skader fra terrenggående kjøretøy som brukes til vedlikehold av slike strukturer.

Urfolk under press

Mange ulike grupper urfolk, samer, nenets, komi og chukchi i Eurasia og dogrib, cree, innu og yupiit i Nord-Amerika er avhengige av jakt og reindrift. Slike folkegrupper har utviklet sine sosiale nettverk, tradisjoner og livsstil over årtusener, med utgangspunkt i disse dyrenes bevegelser.

Det nordlige Skandinavia og deler av Russland er eksempler på områder hvor dagens vekst i infrastruktur i forbindelse med transport, utvinning av olje, gass og mineraler blir stadig mer uforenlig med arealbruk for reindrift. I disse områdene forbindes vekst i infrastruktur med tap av tradisjonelt land og forhold som tvinger urfolk til å forlate nomadisk reindriftsliv til fordel for fastboende livsstil.

Også i Alaska, Canada og Grønland, vil mange urfolk i økende grad påvirkes, etter hvert som mange av deres tradisjonelle matvaner og aktiviteter forsvinner med økende industrialisering.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.