NTNU. Gløshaugen. Studier. Utdanning. Universitet. Student. Studere. (Bilde: Gorm Kallestad / Scanpix)
NTNU på Gløshaugen har studenter fra alle lag av befolkningen. Espen Askeladd-typene er ikke uvanlig å støte på, mener Integra. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix (Bilde: Gorm Kallestad / Scanpix)

Espen Askeladd studerer på NTNU

Norgeshistorien er også en historie om hvordan nød og noen naturgitte forutsetninger hjalp barna fra bygdene til å lære seg teknisk kybernetikk, kreativitet og innovasjon.

Bosettingsmønsteret fra gammelt av er annerledes i Norge enn i mange andre land. I 1814 bodde mye av befolkningen på enkeltstående gårder spredd ut over vårt langstrakte land.

Selvstendig tenkning

Dette bidro trolig til å utvikle vår selvstendige tenkning og evne til å utvikle egne oppfinnelser. Barna på landet var nødt til å bli stadig bedre innenfor fagområder de egentlig ikke hadde lært. I andre deler av Europa levde befolkningen i organiserte landsbyer hvor spesialisering ble dyrket frem – trolig litt på bekostning av selvstendighet og allsidighet.

Etter 400 år med dårlig kår og liten utvikling, grep noen brave menn muligheten i 1814, med bakgrunn i hendelser som vi selv ikke hadde bidratt til. De, våre forfedre, grep muligheten og valgte å ta styringen.

Gode og naturgitte forutsetninger for velstand og utvikling har vi hatt lenge. Et hav fullt av fisk – et landskap fullt av trær – en grunn full av råstoffer som metaller, olje og gass – en topografi som sammen med mye nedbør gir elver og fossefall – en beliggenhet så langt mot det kalde nord at landet ikke er blitt overbefolket. I starten viste vi ikke helt hvordan dette kunne utnyttes. Med vann rundt oss på mange kanter lærte vi imidlertid tidlig å bygge skip, slik at vi kunne komme oss ut i den store verden for å lære, men også for å søke lykken.

Les om: NTNU har rekordsøkning til kybernetikk og robotikk

NTNU. Gløshaugen. Studier. Utdanning. Universitet. Student. Studere. Gorm Kallestad / Scanpix

Espen Askeladd

Kombinasjonen av naturgitte forutsetninger og en befolkning med mange typer som Askeladden – selvstendig, nysgjerrig, arbeidsom og allsidig, har gitt gode resultater.

I dag er Espen Askeladd student på NTNU – han lærer stadig mer om hvordan teknologi kan bidra til videre utvikling. Espen har lært seg teknisk kybernetikk og om hvordan innovasjonsprosesser driver frem nye resultater.

Historien om selskapet Plasto AS i Åndalsnes er en god illustrasjon på vår historie, og om den moderne Espen Askeladd. Deres historie startet i 1942 i Innfjorden. En storm la ned mye oreskog. Dette kunne utnyttes til produksjon av «knott». Odd Stenerud etablerte produksjon av «knott» som ble benyttet under krigen som drivstoff for biler på grunn av mangelen på bensin.

Les om: Robotene blir viktigere på NTNU

NTNU på Gløshaugen har studenter fra alle lag av befolkningen. Espen Askeladd-typene er ikke uvanlig å støte på, mener Integra. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix Gorm Kallestad / Scanpix

Fra knott til robotteknologi

I 1949 etablerte han selskapet «Norway Penholder». Her ble det først produsert skaft til pennesplitter for blekk, senere kulepenner med tørrblekk. Han så fort muligheter for andre produkter, materialer og produksjonsmetoder. Termoplast og sprøytestøping var etter hans oppfatning fremtiden.

Selskapet Plasto AS, som bedriften i dag heter, er blitt en ledende produsent av avanserte plastkomponenter og drives i dag av 3. generasjon. Bedriften har et meget tett samarbeid med sine kunder om utvikling av nye produkter, omfattende robotisering, korte omstillingstider og ligger således i fremste rekke blant mange industribedrifter. – «Og dermed fikk de forhåpentligvis leve lenge i landet», som Asbjørnsen og Moe kanskje ville ha sagt i dag.

Våre gode og naturgitte forutsetninger er fortsatt rådene – vår selvstendighet likeledes, og vår faglige kompetanse stiger fortsatt. God videre utvikling av norsk industri er derfor både mulig og sannsynlig.