Vannkraft. (Bilde: Mona Sprenger)

EUs vanndirektiv

Esa gransker konsesjonsreglene

Norske regler for vassdragskonsesjoner kan være i strid med EUs vanndirektiv.

EUs vanndirektiv

Legger rammene for forvaltningen av vann. Innlemmet i EØS-avtalen og dermed forpliktende også for Norge. Direktivet omfatter både ferskvann og saltvann ut til en nautiskmil utenfor grunnlinjen. Innen utgangen av 2015 skal alle vannforekomster ha god kjemisk og økologisk tilstand.

Det ble mye bråk da Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) sammen med blant annet Naturvernforbundet, WWF og Turistforeningen klaget regjeringen inn for Esa for å ha vist manglende vilje til å innføre miljøkrav for gamle vasskraftanlegg. Klagerne mente dette var i strid med EUs vanndirektiv.

Energiminister Ola Borten Moe slo hardt tilbake og klaget over at kraftkommunene tok saken til byråkrater i Brussel “som knapt har sett en regulert elv”, og at dette førte til mye ekstraarbeid for de ansatte i Olje- og energidepartementet (OED).

Arrogant

Men vannkraftkommunene sto ikke med lua i hånda. Advokat Tine Larsen, som jobber for LVK, mente energiministerens uttalelser kunne oppfattes som “litt vel arrogante”, og at OED var nødt til å forholde seg til et system med klageordning i Brussel.

Nå har klagen ført til at Esa har skrevet et brev til norske myndigheter med en rekke kritiske spørsmål om Norges konsesjonssystem for vannkraft.

Hvert sjette år

Esa understreker at når det er nødvendig, og minst hvert sjette år, skal de nasjonale myndighetene kunne revidere tillatelser og konsesjoner for å forsikre seg om at målene om miljøkvalitet i vannforekomstene skal nås.

Dessuten skal vanndirektivets prosesser ifølge Esa ha forrang foran revisjons- og konsesjonssystemet.

– Det er med andre ord den gamle revisjonsordningen som må tilpasses vanndirektivets krav og den nye vannforvaltningen, ikke motsatt. Den rettsoppfatningen Esa gir uttrykk for i brevet er sammenfallende med LVKs syn, som også var bakgrunnen for vår klage, sier LVKs advokat Tine Larsen. 

Dynamisk regelverk

Vanndirektivet legger altså opp til et mer dynamisk konsesjonsregime enn i Norge. Man skal i større grad enn det som har vært praksis i Norge kunne justere konsesjonene underveis, etter hvert som man får ny kunnskap om hvilken skade kraftverkene gjør på miljøet i vassdraget.

– I Norge er vannkraftregulering den hyppigste miljøpåvirkeren i vassdragene, og derfor er det helt avgjørende at også kraftsektoren er forpliktet av en sektorovergripende vannforvaltning. Det synes Esa å være enig i, sier LVKs advokat Tine Larsen. 

Ingen kommentar

Esa krever at Norge svarer på brevet innen 1. april. Deretter skal Esa komme med sin konklusjon.

Det er Miljøverndepartementet som skal utforme Norges svar til Esa. De ønsker ikke å kommentere saken overfor Teknisk Ukeblad før svarbrevet er sendt.

Les også:

 Frykter tapt produksjon

– Norge må lære av Østerrike

Klif må kutte i miljøovervåking