Det var da forskerne skulle finne endringer i hyttebruk at Strava kom inn: Strava er en app for å logge aktiviteter som turgåing, skigåing og løpeturer. Det er en populær app med mange brukere, og loggene herfra vil kunne si noe om besøk og aktiviteter i ulike områder.
– Det fine med Strava-data er at vi observerer det folk faktisk gjør, mens svar fra et spørreskjema er avhengig av at de som svarer, husker riktig, er oppriktige og så videre, forklarer Skulstad.
Forskerne fikk tilgang til disse dataene i anonymisert form. De koblet dette sammen med informasjon om eiendommer og bygninger i området, hva strømprisene hadde vært, værinformasjon og mye annet.
Strava-bruk og økonomi
Etter mye bearbeiding av data fikk forskerne til slutt kartlagt sammenhengen mellom strømpris og hyttebruk: Selv om prisene steg med det tredobbelte, gikk bruken kun ned med 15 prosent.
Akkurat hvordan forskerne fant tall på betalingsvilligheten for dyr hyttestrøm, omfatter kompliserte matteformler og beregningsteknikker.
Kortversjonen er at Skulstad og kollegaene hans brukte all dataen de hadde til å kunne si det følgende: Hytteeiere verdsetter naturopplevelser knyttet til hyttebruk så mye at de i gjennomsnitt er villige til å betale drøyt to tusen kroner ekstra pr. bruksdag.
Vil du se mattestykkene? Les forskningsartikkelen.
– Her må vi ta et forbehold, fordi resultatet stammer fra Strava-brukere. De er som regel både mer aktive og har bedre råd enn folk flest, sier Skulstad.
– Men hytteeiere generelt har også bedre råd, så Strava-dataene er mer representative for hytteeierne enn for befolkningen ellers. Tidligere forskning understøtter også dette.
Naturtap vs. hyttebygging
Så til spørsmålet om hvorfor forskernes funn er interessante:
Fordi det gir en ganske konkret pekepinn på hvor høyt hytteeiere verdsetter natur og hytteopplevelser. Når kommuner skal styre hytteutbygging, kan slike tall brukes til å lage ordninger som finansierer vern og restaurering uten at folk dropper hytteturen.
– Vi ser at hytteeierne generelt sett er ganske lite sensitive for pris og kostnadsøkninger. Det kan være nyttig kunnskap for hyttekommuner som ønsker å øke bidraget de henter fra hyttebefolkningen sin, men som samtidig ønsker at de skal fortsette å komme.
Med bedre oversikt over betalingsvillighet er det altså enklere å finne en god balanse mellom naturhensyn, folkehelse og lokal verdiskaping.
– På nasjonalt nivå hjelper slike estimater oss å veie tap av natur mot gevinstene ved friluftsliv og naturopplevelser. Noen steder vil tapet av naturverdier være større enn nytten av mer hyttebygging, andre steder kan utbygging likevel være samfunnsøkonomisk lønnsom. Studier som denne gjør det enklere å skille mellom gode og dårlige utbyggingsprosjekter, sier Andreas.
Artikkelen ble først publisert på NMBU.no
