UNIVERSET

Er det liv på «dødsstjernen» Mimas?

Den lille Saturn-månen Mimas – mest kjent for å ligne på Dødsstjernen fra Star Wars – har overrasket forskerne. Under overflaten kan det skjule seg et hav.

Et bilde gitt ut av Nasa viser overflaten på Saturn-månen Mimas. Det store Herschel-krateret har fått mange til å sammenligne den lille månen med Dødsstjernen fra Star Wars. Bildet er tatt fra romsonden Cassini i 2010. Ny forskning tyder på at isoverflaten kan skjule et hav.
Et bilde gitt ut av Nasa viser overflaten på Saturn-månen Mimas. Det store Herschel-krateret har fått mange til å sammenligne den lille månen med Dødsstjernen fra Star Wars. Bildet er tatt fra romsonden Cassini i 2010. Ny forskning tyder på at isoverflaten kan skjule et hav. Foto: AP / NTB
12. feb. 2024 - 16:50

Mimas så lenge ut som et sted der sjansen for å finne liv var ytterst liten. Onsdag i forrige uke kom imidlertid en overraskende kunngjøring – under isoverflaten kan det være et skjult hav som inneholder mange av byggesteinene som er nødvendige for primitive livsformer.

Mimas føyes dermed til en liste som stadig blir lenger: Isdekte måner som kan tenkes å ha et hav i dypet. De andre Saturn-månene Enceladus og Titan og Jupiter-månene Europa og Ganymede er i samme kategori.

Men at Mimas skulle ha et hav, kommer likevel som en overraskelse.

– Hvis det er ett sted i universet vi ikke ventet å finne forhold der liv kan oppstå, er det Mimas, sier astronomen Valery Lainey.

Han er tilknyttet Paris-observatoriet og er hovedforfatter av en ny studie som er offentliggjort i tidsskriftet Nature.

Mimas er nemlig bare 400 kilometer i diameter og «ikke egnet for jobben», ifølge Lainey.

Død overflate

Saturn-månen ble oppdaget av den britiske astronomen William Herschel i 1789. Tilnavnet Dødsstjernen fikk den da de første detaljerte bildene viste et stort krater som gir den en viss likhet med Darth Vaders romstasjon.

Den forrevne, kraterstrødde overflaten virker død, uten tegn til geologisk aktivitet som kan tyde på et skjult hav under. Mimas storebror Enceladus har til sammenligning en mye glattere overflate, forårsaket av interne bevegelser og geysirer. Geysirene viser også at det er nok varme inne i månen til å holde vann flytende.

Mimas sett fra Saturn. <i>Foto:  Nasa/JPL/Space Science Institute</i>
Mimas sett fra Saturn. Foto:  Nasa/JPL/Space Science Institute

Men til tross for det øde utseendet sier Lainey at forskerne tror at «noe skjer på innsiden» av Mimas.

De har studert hvordan månens rotasjon påvirkes av den interne strukturen. Den første forskningen, presentert i 2014, ga ikke resultater som var solide nok til å bevise at Mimas har et skjult hav. De fleste forskere trodde mer på hovedteorien om at kjernen består av solid stein.

– Vi kunne ha latt det ligge der, sa Lainey og føyde til at hans team var frustrert.

Data fra romsonde

De satte imidlertid i gang en ny studie, der de med stor nøyaktighet analyserte månens rotasjon og bane, blant annet gjennom bilder tatt av romsonden Cassini, som gikk i bane rundt Saturn fra 2004 til 2017.

De oppdaget små svingninger – bevegelser på noen få hundre meter – som de mener ikke kan ha oppstått hvis månens indre bare består av massiv stein.

– Den eneste mulige forklaringen er at Mimas har et hav under overflaten, konkluderer to forskere som ikke har deltatt i studien.

– Funnet gjør at vi må tenke nytt om hva som kan være en måne med hav, sier Matija Cuk i Search for Extraterrestrial Intelligence (SETI) og planetforskeren Alyssa Rose Rhoden i en kommentarartikkel i Nature.

Tjukk is

Ifølge den nye studien er isoverflaten på Mimas mellom 20 og 30 kilometer tykk. Dette er om lag samme tykkelse som iskappen på Enceladus tenkes å ha.

Forskerne tror havet kan ha blitt dannet relativ nylig, for mellom 5 og 15 millioner år siden, noe som kan forklare hvorfor det ikke er tegn til det på overflaten av Mimas. De mener påvirkning fra tyngdekraften fra Saturns andre måner kan ha skapt havet. En tilsvarende påvirkning fra månen skaper tidevannet her på jorda.

Disse kreftene har trukket i Mimas og skapt varmen som behøves, tror forskerne.

– Mimas samler alle forholdene som trengs for liv: Vann som opprettholdes av en varmekilde, og som er i kontakt med stein slik at det utvikles kjemisk utveksling, sier medforfatter Nicolas Rambaux. Også Rambaux er tilknyttet Paris-observatoriet.

Det store spørsmålet som gjenstår, er om Mimas kan ha enkle livsformer, tilsvarende for eksempel bakterier.

– Det spørsmålet må framtidige romferder besvare i tiårene som kommer, sier Lainey.

– Én ting er sikkert: Hvis du ser etter stedet der forholdene for liv har utviklet seg sist i solsystemet, er Mimas stedet å lete, sier han.

For andre gang på mindre enn en måned trues Grindavik av vulkanutbrudd. Denne gang har lavaen nådd fram til bebyggelsen.
Les også

Lavastrømmen avtar på Island

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.