EOS-utvalget, som kontrollerer , er bekymret over vedvarende utfordringer med klareringer.
– Dette går utover den enkeltes rettssikkerhet, medfører at personer får sine yrkesliv satt på vent, og det kan gå utover rikets sikkerhet og beredskap, skriver EOS-utvalget i forbindelse med sin årsrapport for 2025.
Onsdag morgen ble årsrapporten overlevert til Stortinget.
Rapporten kommer etter at utvalget i fjor høst avdekket ulovlig lagring av innholdsdata i E-tjenestens system for tilrettelagt innhenting (TI). E-tjenesten hadde samlet inn emnefelt i e-poster uten rettslig grunnlag.
I rapporten heter det at tekniske systemer, regelverk og kontrollmekanismer ikke alltid er tilpasset hverandre.
Et eksempel er E-tjenestens bruk av TI. Utvalget viser til at skillet mellom hva som er metadata og innholdsdata er vanskelig å etterleve i praksis. Det skaper tekniske og kontrollmessige utfordringer.
Utvalget viser også til feil i hvordan TI-systemet brukes internt. I ett tilfelle ble det gjennomført testaktivitet med reelle data i systemet. Her skulle det ha vært brukt testdata. EOS-utvalget påpeker at det er et brudd på regelverket, men omtaler det som lite alvorlig.
Utvalget beskriver problemer med lang saksbehandlingstid og utilstrekkelig samordning, rutiner og digitalisering i klareringssakene.
Setter livet på vent
– Når det gjelder klareringssakene, har de stor rettssikkerhetsmessig betydning for den det gjelder. Når det tar så lang tid som i enkelte av sakene vi peker på, er det på en måte å sette livet på vent, sier utvalgsleder Grete Faremo til TU.
Faremo trekker også frem utviklingen i sikkerhetsgodkjenning av virksomheter som skal levere til staten.
– Antallet søknader om leverandørklarering gikk signifikant opp i 2025, og det gjorde virkelig saksbehandlingstiden også. Nå er snittet over 530 dager. Det kan ha konsekvenser for nasjonal sikkerhet, sier hun.
– Har utvalget tillit til at tjenestene klarer å løse disse problemene?
– Vårt inntrykk er at tjenestene er lydhøre for våre synspunkter, sier Faremo.
I rapporten trekker utvalget fram flere eksempler på utfordringer.
Utvalget peker blant annet på Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), som allerede i 2024 fikk kritikk for at det tar for lang tid med sikkerhetsklarering av personer med tilknytning til andre stater som er innkalt til førstegangstjeneste.
– To år etter er det fortsatt få tegn til bedring, skriver utvalget.
De viser for eksempel til en klareringssak hos FSA som ble liggende i minst åtte måneder ekstra fordi en saksbehandler hadde sluttet og ingen hadde overtatt saken.
– Kan føre til forskjellsbehandling
Klareringsmyndigheten i PST får også kritikk.
I en kontroll fant utvalget at de i noen saker hadde lagt vekt på hvilken betydning personen som skulle klareres hadde for PSTs operative evne.
– Det er ikke rom for å vektlegge hensynet til operativ evne i seg selv ved vurdering av om klarering skal gis. Dette kan føre til aksept av mer risiko og til ubegrunnet forskjellsbehandling, skriver utvalget.
Om funnene knyttet til PST sier Faremo til TU:
– Jeg vil avstå fra å trekke brede konklusjoner, men det du ser, er at svakheter også i digitale systemer kan ha gitt noen av disse enkeltsakene som har gitt grunnlag for kritikk.
Flere eksempler
Videre trekker utvalget også fram flere andre saksfelt der de har gitt kritikk:
* E-tjenesten fikk i en sak kritikk for å ha behandlet fortrolig kommunikasjon mellom advokat og klient i strid med loven.
* I en begjæring fra PST til retten i en sak om skjult kameraovervåking fikk ikke retten den informasjonen den burde fått for å kunne vurdere om overvåkingen av et sosialt møtepunkt var nødvendig og forholdsmessig.
* PST brøt sletteplikten for opplysninger om samtaler mellom advokat og klient innhentet ved kommunikasjonskontroll.
Samferdselsministeren: Bane Nor baserte seg på uriktig informasjon
