Envisat ser deg

Flyhøyden er 800 kilometer og sånn har den holdt på i snart femten måneder.

Satellitten bærer ti svært avanserte sensorer. Via dem får hundrevis av vitenskapskvinner og -menn kloden rundt blodfersk informasjon. Døgnet rundt.

Envisat holder ifølge den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, våkent øye med hav, fjell, ørken, jungel og polområdenes iskapper.

ESA forteller at ferske bilder viser alt fra skogbranner i Kazakhstan til gigantiske isflak som løsner fra isbreen Larsen B i Antarktis. Sensorene rapporterer uventede brudd i ozonsjiktet over den sørlige halvkule, til truende tropestormer.

Sensorene ser dessuten hva La Ninja/El Ninjo holder på med - de rabulistiske Stillehavstrømmene som radikalt forandrer klimaet midt på kloden fra en sesong til en annen.

Akkurat nå blomstrer fytoplankton i havet nær Canada, Norge og Senegal - hevder Envisat, som stadig vekk sender ned informasjon til de rundt 3.000 vitenskapsgruppene som tolker sensordataene.

Satellitten ble bygget av EADS (Aerospatiale) og fjorten ulike land bidro, det hele skjedde på oppdrag av ESA.

Hovedsensoren i Envisat er en britiskbygget ASAR (Advanced Synthetic Aperture Radar) der radarstrålene styres elektronisk snarere enn med en oscillerende skålantenne.

ASAR kan arbeide i 37 ulike modi og overvåker vegetasjon, havstrømmer, branner, vulkaner og annet som kan sees fra rommet. Oppløsningen er ned mot en halvmeter.

Et annet svært viktig instrument er en ekstremt fintfølende termografisk sensor som måler klodens overflatetemperatur med en nøyaktighet på pluss/minus 0,3 grader.

Envisat gikk i omløp den 3. april 2002 og har siden da sirklet kloden snart 59.000 ganger. Den har drivstoff for ytterligere ti års arbeid. Akkurat nå studerer den sommerværet på nordkloden og vinterens anmarsj lenger sør.