Bygningsintegrerte solceller

Entra valgte solenergi til Oljedirektoratet

Da Entra skulle renovere fasaden til Oljedirektoratet integrerte de 1050 kvadratmeter med solceller. Byggets kraftproduksjon blir rundt 340.000 kWh i året.

Oljedirektoratet i Stavanger har fått 1050 kvadratmeter med bygningsintegrerte solceller. Ana Chagas fra FUSen viser stolt fram resultatet.
Oljedirektoratet i Stavanger har fått 1050 kvadratmeter med bygningsintegrerte solceller. Ana Chagas fra FUSen viser stolt fram resultatet. (Foto: FUSen)

Da Entra skulle renovere fasaden til Oljedirektoratet integrerte de 1050 kvadratmeter med solceller. Byggets kraftproduksjon blir rundt 340.000 kWh i året.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

De kan produsere mer enn 300.000 kWh strøm i året: De bygningsintegrerte solcellene som Entra har valgt på Oljedirektoratet sitt bygg i Stavanger er nesten ikke synlige og er integrert med millimeterpresisjon.

– Det ble en test for oss, sier Odmund Fintland i Entra ASA.

– Vi ville gjerne beholde det arkitektoniske uttrykket, og det mener vi at vi har klart. Vi er veldig fornøyd med resultatet, sier han.

Lagrer strøm nok til 23 boliger

På Oljedirektoratets bygg i Stavanger er 1050 kvadratmeter av fasaden nå dekket med solceller. Men fra utsiden er det nesten umulig å se. For solcellene er integrert i glassfasaden, og det som ser ut som svart og hvitt glass er i realiteten små brikker med solceller.

– Hvert eneste glass i fasaden produserer nå energi, opplyser Fintland.

Ana Chagas fra FUSen og Frank Abelsen i Sviland Transport er fornøyd med resultatet. 1000 kvadratmeter med fasade har fått bygningsintegrerte solceller. Foto: FUSen

Det er første gang at en rehabilitering av glassfasade er gjort med solceller. Solcellene av silisium-wafer er integrert i fasaden med glass på begge sider og er montert av det norske solenergiselskapet Fusen.

– Det er av de største solenergifasadene vi har montert i Norge, målt i kvadratmeter, sier daglig leder Thor Christian Tuv, til TU.

Byggets egen kraftproduksjon blir rundt 340.000 kWh per år, tilsvarer årsforbruket til 23 eneboliger, opplyser han.

Solcellefasaden har en oppbygging av både lyse og mørke felter, 45 forskjellige glassdimensjoner og det er 483 glass som nå blir aktive.

– Kunden ville ha rehabilitert hele fasaden og det skulle være solceller overtalt uten at noen så forskjell, så da gjorde vi det, sier Thor Christian Tuv. Løsningen for fasaden innebar en ny innfestningsteknikk for å gjenbruke maksimalt av den opprinnelige innfestningen. Tuv innrømmer at de hadde noen utfordringer på veien:

Lang levetid

– I og med at det ble så mange forskjellige størrelser og farger på panelene, så ble antallet variabler stort, forklarer FUSen-sjefen. Kostnaden for slike paneler er naturlig nok høyere i innkjøp, men energiutbyttet i levetiden er større slik at økonomien totalt sett blir bedre, mener Entra.

– Entra har jobbet med klimaløsninger og miljøvennlige bygg i flere år, og det er inspirerende å samarbeide med organisasjoner som er bevisste på sitt karbonavtrykk og velger innovative løsninger, sier administrerende direktør i Entra, Sonja Horn.

Panelene som er valgt, har et energiutbytte som er høyere enn standard solcellepaneler. Produsentgarantien på disse er 90 prosent etter 30 år, mens forventet levetid ifølge utførte standardiserte tester er på mer enn 50 år.

– Skal samfunnet lykkes med å nå klimamålene, må alle ta sin del av ansvaret, og gjennom dette prosjektet opparbeider Entra seg verdifull kunnskap og erfaring som vi kan videreføre til andre bygg. Da bidrar vi med løsninger som gjør vår bransje i stand til å redusere sitt miljøfotavtrykk, sier hun.

Les også

Oljedirektoratet fornøyd

I tillegg til å ha montert 1050 kvadratmeter med bygningsintegrerte solceller, er det montert over 1300 solcellepanel på til sammen 3000 kvadratmeter tak hos Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og Geobank.

– Det som er gøy med at solpanelene er integrert i fasaden, er at de produserer best når solen står lavt om vinteren. Kombinasjonen av solceller på tak og fasade har dermed stor verdi. For om fasaden ikke produserer like mye strøm som solcellene på taket, så er de gunstige ved at de produserer ekstra godt om vinteren, når taket produserer mindre, forklarer Fintland.

Oljedirektoratet som i dag leier bygget er i likhet med Entra ornøyd med solcellene.

– Vi har støtte valget av løsning og syns det er positivt. Det ser bra ut, og vi opplever ingen forskjell i hverdagen. Så vi er godt fornøyd, skriver underdirektør i Oljedirektoratet, Inger Lise Strømme, i en e-post til TU.

Entra har montert solceller både på taket og i selve glassfasaden. Foto: Joakim Sikveland/Niras

Den tekniske løsningen på taket er utviklet av tidligere oljeingeniører i Saga Energy, og innebærer at anlegget er dimensjonert for aktuelt strømforbruk i de tre byggene. Dette gir, ifølge Entra, god balanse mellom produksjon og forbruk. Anlegget er utformet slik at det ved behov kan utvides til å levere strøm til elbiler, og kan suppleres med stasjonært batteri slik at overskudd fra produksjon på dagtid kan forbrukes om natten.

Inkludert i anlegget er en solstrålingsmåler som skal forsyne eier og brukere av byggene med sanntidsinformasjon om solinnstråling.

Les også

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå