EnPro i konflikt
Tvisten dreide seg blant annet om hvem som hadde rettighetene til det opprinnelige patentet fra Paul Rongved.
Goodwin var lenge stor aksjonær i Enpro, samt formidler av flere patenter som danner grunnlaget for driften av selskapet.
I 2001 inngikk Paul Rongved en avtale med Goodwin som ga Enpro eiendomsretten og bruksretten til teknologien.
Goodwin inngikk også en avtale om såkalt "utvanningsvern", som skulle forhindre at Goodwins eierandel falt under 30 prosent. Denne grensen ble senere redusert til 15 prosent.
I forliket faller dette utvanningsvernet bort, og alle rettigheter og patenter overføres til EnPro.
Kilder: Dagens Næringsliv, EnPro
Egentlig skulle et demonstrasjonsanlegg allerede stått ferdig, men en konflikt med det sveitsiske investeringsselskapet Goodwin har forsinket det hele.
– Vi var på motorveien frem til september, etter det ble vi dratt ned på landeveien og der har det ikke gått så fort, sier daglig leder Christian Theiste.
EnPro er basert på et patent fra norsk-amerikanske Paul Rognved. Planen er å bruke CO2 fra avgass til å lage avsaltet vann og natriumkarbonat, som blant annet brukes i glassproduksjon og såpe.
Aksjekursen stupte
Selskapet er listet på det såkalte gråmarkedet, og har cirka 360 aksjonærer. Aksjekursen stupte som følge av konflikten.
I mai inngikk imidlertid Goodwin og EnPro et forlik som sikrer EnPro alle rettigheter til patentet, to millioner aksjer og 8,5 millioner svenske kroner.
– Vi håper vi nå kan legge dette bak oss, og jobbe med teknologien vår, sier Theiste.
Demonstrasjonsanlegget er under bygging i India, og i desember skal det fraktes med båt til Abu Dhabi. Der skal testing av teknologien komme i gang for fullt.
Ingen kostnader
Teknologien er en parallell til Solvay-prosessen, som også bruker ammoniakk og salter. Forskjellen er at EnPro skal hente CO2 fra eksos og bruke salt fra saltvann.
EnPro skal tjene penger på å selge anlegg med lisens til kraftverk, i tillegg til salg av natriumkarbonat. – Planen er at det ikke skal koste kraftverkene noe å redusere CO2-utslippene sine, sier Theiste.
Tre ansatte
Han har merket spesielt stor interesse fra Emiratene.
– Vannbiten er ikke så interessant for Norge, men er veldig viktig der, sier han. Hvis alt går etter planen, skal nemlig anleggene fra EnPro kunne ta seg av saltvann i oljebrønnene og avsalte det som en del av prosessen.
Foreløpig er det bare tre ansatte i EnPro, som har hatt problemer med å rekruttere ingeniører.
CO2 som ressurs
– Det å være liten med en mulig usikkerhetsprofil gjør det vanskelig å rekruttere, sier Theiste. Men samarbeid med tre selskaper i USA, India og Emiratene har gitt tilgang på 15-20 ingeniører det siste året.
I løpet av neste år håper Theiste at et pilotanlegg kan settes opp, enten ved et kraftverk eller industriell virksomhet. Flere selskaper har allerede meldt sin interesse.
– Jeg føler at vi er alene om å se på CO2 som en ressurs. Alle andre snakker om lagring av CO2, vi vil utnytte den slik at de som kjøper anlegg fra oss i løpet av kort tid har fått nedbetalt investeringen, sier han.
StatoilHydro: – Ikke klimatiltak
– Jeg tror ikke dette vil bli godkjent som klimatiltak, men det forhindrer ikke at det kan være et godt industriprosjekt, sier CO2-general i StatoilHydro, dr.ing Tore Torp om konseptet til EnPro.
Han tror det kan bli vanskelig å bevise at teknologien fører til en netto reduksjon av CO2.
Torp tror også det kan bli hardt å komme inn på mineralmarkedet med produktet natriumkrabonat.
– I mineralindustrien er det vanskelig å bestemme produktene presist, noe som fører til sterke bindinger mellom leverandør og kunde. Dermed er det tilsvarende vanskelig å komme inn med et nytt produkt, sier Torp.
