Energikampen er blitt verdens største utfordring.
Olje- og gassressursene blir etter hvert oppbrukt, og den økte energiproduksjonen gir store miljø- og klimaproblemer. Rikard Solheim etterlyser en langsiktig og kunnskapsbasert energipolitikk.
– Norges energipolitikk er basert på mote- og symbolpreget synsing. Målet må være å søke de samfunnsøkonomisk sett billigste løsningene – når også miljøkostnadene er medregnet. Samtidig må den sosiale dimensjonen ivaretas, for energien skal komme alle til gode, sier Solheim.
Fra løse luften
Han retter skarp kritikk til myndighetenes mål for energiomlegging og alternativ energi.
– Dette er hentet ut fra løse luften, og kostnader er et fremmedord. Det er andre steder laget analyser over hva som er den beste løsningen, selv om totalanalysen gjenstår. På kort sikt er det etter alt å dømme vannkraft og enøk som er den gunstigste løsningen for Norge, sier Solheim.
I resten av verden mener BKK-rådgiveren at faktabaserte og fordomsfrie analyser trolig vil sette ”snill” kjernekraft i fremste rekke.
Uaktuelt med atomkraft
– Dette er enten fjerdegenerasjons uranreaktorer eller thoriumreaktorer. Disse kan fremstå som beste svar på klimautfordringene. Men alternativene er ikke aktuelle for BKK, sier Solheim.
Han begrunner dette med at kjernekraft ikke er aktuell politikk i Norge de neste 10 årene, og i hvert fall ikke aktuelt for BKK.
– Det vi trenger i vårt område, er å få frem alternativ som gir både stor nok og rask nok dekning av oljeindustriens sterke behovsøkning for energi de nærmeste årene. Da er vannkraft mest naturlig å satse på, og dernest gasskraft dersom vannkraften ikke strekker til.
Ikke bra nok
Han påpeker at det er stor forskjell på egenskapene til de forskjellige kraftkildene.
– All kraft er ikke like verdifull. Man må også se på hva slags pluss og minus de enkelte kraftformene har for det samlede kraftsystemet i Norge. Vannkraften har store tilleggsverdier fordi den er så fleksibel, mens for eksempel både vindkraft og kjernekraft har systemmessige negative sider. Dette kommer i tillegg til de miljømessige minus og pluss, sier Rikard Solheim.
Vil ikke kommentere
Teknisk Ukeblad har gjentatte ganger kontaktet olje- og energidepartementet på bakgrunn av kritikken fra Rikard Solheim, men departementet har ikke villet kommentere saken.
