ENERGI

Energikrisen har bremset utfasing av kull i EU

Ny fornybar energi erstatter ikke lenger kull, men gass i EU. Det viser en ny studie.

Høye gasspriser som har ført til en enorm økning i prisen på strøm. Nå har utfasingen av kull stanset opp. Bildet er fra det kullfyrte kraftverket ved byen Bogatynia i Polen.
Høye gasspriser som har ført til en enorm økning i prisen på strøm. Nå har utfasingen av kull stanset opp. Bildet er fra det kullfyrte kraftverket ved byen Bogatynia i Polen. Foto: Petr David Josek/AP/NTB
Alf Ole Ask, Brussel-korrespondent for Energi og Klima
1. feb. 2022 - 11:00

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima

Utfasing av kull er helt avgjørende for at EU skal nå sine ambisiøse klimamål. Men under energikrisen har denne utfasingen stanset opp. Grunnen er høye gasspriser som har ført til en enorm økning i prisen på strøm. En studie som er utført av tenketanken Ember, viser at fornybar energi ikke erstatter kull, men den dyre gassen.

Ifølge studien er det mer enn halvparten, hele 52 prosent, av ny fornybar energi i perioden 2019 til 2021 som har erstattet gass. Bare 6 prosent har erstattet kull, og 30 prosent har erstattet atomkraft – som flere EU-land også ønsker å fase ut.

Til sammenligning: I perioden 2011 til 2019 var det hele 80 prosent av ny fornybar energi som erstattet kull.

Ember skriver at i løpet av de to siste årene har kull som energiform bare blitt redusert i land som aktivt stenger ned kullkraft, som Spania og Hellas. Mens bruken i tunge kull-land som Polen økte med 7 prosent.

Lønnsomt med kull

Med de høye gassprisene som har preget EU-landene, har det vært lønnsomt å fyre kraftverk med kull selv om også CO2-kvoteprisen har satt nye rekorder.

Resultatet av dette er at kraftsektoren mellom 2019 og 2020 har redusert utslippene mindre enn det som trengs for å nå 1,5-gradersmålet.

Rapporten slår fast at skifte til ren energi ikke går raskt nok. Kullet, som den mest skitne energiformen, er redusert med 3 prosent. Fossile energikilder står for 37 prosent av elektrisitetsproduksjonen I EU, ned 2 prosentpoeng fra 39 prosent før 2019.

Fornybar energi leverer

EUs svar på energikrisen er at en må bygge mer fornybar energi. Men det kan ikke løse krisen på kort sikt. Derfor har EU listet opp tiltak som EU-land kan bruke for å dempe virkningene av de høye energiprisene. Mer enn 20 land har innført slike tiltak, som er alt fra direkte støtte til husholdninger og småbedrifter til kutt i energiskatter og avgifter.

Men fornybarsektoren har levert under energikrisen, ifølge studien fra Ember. Med unntak av september ble det i EU-landene satt produksjonsrekord for fornybar energi. Sol- og vindkraft sto for 547 Twh, mens gass sto for 524 Twh i 2021. Det er første gang at fornybar energi er større enn gass.

En gruppe kyr foran det kullfyrte varmekraftverket Niederaussem i Tyskland. Mer enn 40 land har forpliktet seg til å fase ut kull i løpet av 2030- og 2040-tallet.
Les også

Mer enn 40 land forplikter seg til å fase ut kull

Gass, kull og atomkraft

I EU pågår det nå en heftig debatt om å merke atom- og gasskraft som bærekraftig. Det vil si innlemme dem i taksonomien.

EU-kommisjonen la ut et utkast på høring der både atomkraft og gasskraft fikk stempel bærekraftig i en overgangsperiode.

For gass ble dette gjort avhengig av at det skulle erstatte det mer forurensende kullet og at utslippskravene skulle være strengere.  Dette har fått hardt kritikk fra ulike grupper.

En rekke EU-land peker på at de i en overgangsperiode trenger både gass og atomkraft for å nå utslippsmålene.

Kommisjonens endelige forslag om dette er ventet denne uken. Så vil Europaparlamentet og medlemslandene (Rådet) ha mellom fire og seks måneder på å si ja eller nei til forslaget.

Arbaflames fabrikk på Grasmo utenfor Kongsvingerer testkjørt og gir den ønskede kvaliteten. I løpet av sommeren skal den produsere for fullt.
Les også

Har startet opp fabrikken som lager miljøvennlig kull

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.