Politikerne i Oslo vedtok for fire år siden at hovedstaden skulle bli en fjordby fremfor en havneby. Hvordan denne fjordbyen skulle se ut, sa de ingenting om. Men visjonene begynner å utformes.
Nå kan det hende at fjordbyen blir energibyen. Fjordbykontoret er inne i en kreativ fase hvor ulike fremtidsbilder konkretiseres. For å stimulere til debatt har kontoret gitt tre forskjellige team oppgaven med utforme tre ulike visjoner.
Sist fredag presenterte de sine utkast. Det ene teamet, som har fått navnet Oslo-Large, foreslo like godt at hele Fillipstadområdet blir gjort om til et senter for miljø- og energiteknologi med utstillingsområder og forskningspark.
Internasjonal møteplass
– Hvorfor skal vi kaste bort så flotte arealer til boliger? Vi må ha noe vise frem til verden, sier arkitekt Henrik Lundberg fra KAP (Kontor for Arkitektur og Plan). Han leder Oslo Large-teamet. Argumentet hans for å gjøre dagens container- og fergehavn om til Filipstad Energipark, er at oljen vil forsvinne som energikilde og at Oslo tjener på å forske på ny energi. – Dette skal bli en internasjonal møteplass, sier Lundberg.
Han vil ikke sammenlikne dette med et slags nytt IT-Fornebu: – Vi har lært av IT-Fornebu. En slik visjon er kun mulig hvis staten og kommunen satser sammen. Arkitekten mener deres visjon for fjordbyen vil selge Oslo som en tydelig merkevare som vil tiltrekke seg næringsliv og kloke hoder som ønsker å jobbe i Oslo fordi det er en spennende by.
– City-branding er viktig. Byene konkurrerer seg i mellom for å utvikle sitt næringsliv, sier Lundberg. I tillegg til å utvikle Fillipstad til en internasjonal expo-arena for miljø- og energiteknologi, foreslår Oslo Large-teamet at Vippetangen skal utvikles til en kultur-, mat- og velværearena og at Sjursøya skal samle all ferge- og cruisetrafikk.
Charett-metoden
I løpet av en arbeidsuke har de tre teamene jobbet frem hvert sitt fremtidsbilde av sjøfronten i Oslo. Arbeidet har fulgt charrett-metoden.
– En charett er en metode å jobbe på. I en kort tidsperiode skal det utarbeides kreative, realistiske og ikke minst konkrete planer. Dette skal skje i samspill med fagfolk og interesseorganisasjoner, forklarer Iinformasjonsrådgiver ved fjordbykontoret Rolf A. Johansen Rolid. Selve begrepet charett stammer fra den tohjulte vogntypen som arkitektstudentene i Paris brukte til å frakte tegningene sine på.
De tre teamene jobbet frem til fredag klokken elleve med ideene sine. Klokken ett samme dag ble fremtidsbildene presentert offentligheten.
– Forslagene skal nå finslipes og bearbeides. Den 29. november skal de stilles ut. Målet er at fremtidsbildene skal skape grunnlag for debatt, sier Rolid.
Påvirker reguleringsplanene
Avdelingsdirektør Erik Dahl i plan- og bygningsetaten tror fremtidsbildene vil påvirke reguleringsplanene av delområdene i sjøfronten.
– Det vil nok trekkes inn elementer fra de ulike fremtidsbildene, sier han. Men Dahl tror ikke at fremtidsbildene vil påvirke den fysiske utformingen. – Reguleringplanene vil ta hensyn til funksjonskravene, sier han.
Nærmere 40 fagpersoner deltok i en ressursgruppe som teamlederne kunne få råd og innspill fra. Ressursgruppen har bestått av eiere, bydelene, offentlige etater og interesseorganisasjoner. – Det har vært veldig gøy å jobbe slik. Halvparten av tiden har gått med til å snakke med mennesker fra bydelen, sier arkitekt Lundberg.
