Dag Eirik Nordgård – Sintef Energi

Energi i 2030: «Havvind vil være et tydeligere element både i norsk og europeisk energimiks»

Forskningsdirektør Dag Eirik Nordgård ved Sintef Energi slår et slag for det tradisjonelle kraftnettet.

Dag Eirik Nordgård, forskningsdirektør ved Sintef Energi, tror vi vil få mer kraft fra havvind både i kraftnettet og ute på plattformene i 2030.
Dag Eirik Nordgård, forskningsdirektør ved Sintef Energi, tror vi vil få mer kraft fra havvind både i kraftnettet og ute på plattformene i 2030. (Foto: Equinor)

Forskningsdirektør Dag Eirik Nordgård ved Sintef Energi slår et slag for det tradisjonelle kraftnettet.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– Om ti år vil strøm ha en sterkere rolle, særlig innen transport. Norge vil åpenbart ha mye vannkraft fortsatt, men havvind vil være et tydeligere element både i norsk og europeisk energimiks, sier Dag Eirik Nordgård, forskningssjef ved Sintef Energi.

Han tror også at vi vil se langt mer elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner.

– Det er noe man allerede jobber med, men jeg tror det vil bli et krav for å fortsette virksomheten. Jeg tror vi både vil få mer strømforsyning fra land og offshore-nett der installasjoner i større grad samkjøres. Det kan godt være at dette skjer i sammenheng med havvind, sier Nordgård.

TU har tidligere omtalt at Equinor nå er Statnetts største kunde, og vurderer å elektrifisere både Melkøya, Kårstø og en rekke plattformer.

Tror på hydrogen fra gass

– Er Norges gasseksport fortsatt lønnsom om ti år, eller har handelspartnerne våre funnet andre energityper?

Dag Eirik Nordgård, forskningssjef ved Sintef Energi. Foto: Sintef

– Man kan spørre seg om det er realistisk at Europa kan erstatte de energimengdene av andre kilder på ti år. Jeg tror ikke det er så realistisk.

– Kan hydrogen produsert fra gass med CO₂-fangst bli en ny eksportvare for Norge?

– Ja, jeg tror det. Skal man klare å avkarbonisere energiforbruket, men samtid ha tilgang til energikildene, tror jeg det er en del av løsningen. De store mengdene vi snakker om her, vil vi ikke klare å skaffe til veie med elektrolyse alene. Det vil komme i tillegg, tror Nordgård.

Han tror også at det vil bli mer hydrogenproduksjon ved elektrolyse.

– Men jeg er usikker på om det blir veldig mye overskuddskraft å ta av i 2030.

Liten tro på off-grid-samfunnet

Mens Tibber-gründer Edgeir Aksnes spår at stadig flere vil koble seg av strømnettet i 2030, tror ikke Nordgård på noen storskala frakobling.

– De som kobler seg fra, vil få lavere forsyningssikkerhet enn de som er tilknyttet kraftnettet. Så jeg tror det vil dreie seg om spesialtilfeller. Å gå off-grid vil kreve lokal energilagring og styringssystemer som er ganske kostbare i dag. Det krever også drift og vedlikehold som ikke er helt elementærkunnskap, sier Nordgård.

Det er en grunn til at man har et felles kraftnett: noen ganger er fellesløsninger det beste.

Dag Eirik Nordgård, Sintef Energi

Det siste året har det blitt satt i gang flere prosjekter med såkalt øynett, hvor et helt bolig- eller næringsområde produserer sin egen energi, og selv regulerer strømforbruket internt på området.

Selv om det forskes mye på dette nå, tror Nordgård at øynett vil være kun for spesialtilfellene også i 2030.

– Øynett kan lønne seg hvis alternativet er store nettforsterkninger. Men jevnt over har kraftnettet veldig høy leveringssikkerhet, så det å investere i øynett vil være kostbart å regne hjem, sier Nordgård.

– Det er en grunn til at man har et felles kraftnett: noen ganger er fellesløsninger det beste. Det har stordriftsfordeler, er kostnadseffektivt og miljøvennlig. Kollektive løsninger som felles kraftnett er ikke gammeldags, men en form for delingsøkonomi.

Les også

Batterier i nettet og flere utenlandskabler

Én bekymring i kraftbransjen er at nettet ikke skal tåle belastningen når biler, busser og ferger skal gå over på strøm og skal lades på høy effekt. Men Nordgård tror at den utfordringen kan løses.

– Batteri vil bli en standardkomponent i nettet, og jobbe sammen med varmelagre eller kanskje hydrogen. Nettet vil få flere sensorer, bedre overvåkning og mer kompleks styring. Det vil kreve mer smarthet, men jeg tror at vi vil ha 99,99 prosent forsyningssikkerhet også i 2030.

Med mer bruk av elektrisitet i alle sektorer, vil det også bli mer behov for kraftutveksling mellom regioner og land, tror Nordgård.

Det er delte meninger om kabler, men i det store bildet er vi tjent med det.

Dag Eirik Nordgård, Sintef Energi

– Det er delte meninger om kabler, men i det store bildet er vi tjent med mer utveksling av fornybar energi. Det kan ikke bli ubegrenset mange, men mer enn i dag, sier Nordgård.

Forskningssjefen tror at den rivende utviklingen innen vind- og solenergi vil fortsette.

– Hva slags volum man får i Norge er vanskelig å spå, men vi får mer solenergi enn i dag. Solceller drives jo best i kaldt klima. Men det blir et tillegg til andre ting, sier Nordgård.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå