Vindturbiner dreper fugler

Én vindturbinpark har tatt livet av 49 havørn: Kamera og kunstig intelligens skal redde fuglene

Kunstig intelligens som stopper vindturbiner hvis store rovfugler kommer for nært, har redusert antall døde fugler med 82 prosent. Men det løser ikke problemet, ifølge Danish Ornithological Society.

Én vindturbinpark har tatt livet av 49 havørn: Kamera og kunstig intelligens skal redde fuglene
(Illustrasjonsfoto: Espen Lie Dahl)

Kunstig intelligens som stopper vindturbiner hvis store rovfugler kommer for nært, har redusert antall døde fugler med 82 prosent. Men det løser ikke problemet, ifølge Danish Ornithological Society.

  • energi
Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

At vindturbiner kan være farlige for fugler, spesielt for de store ørnene, har blitt dokumentert flere ganger. I Danmark har syv blitt tatt av dage etter et møte med en vindturbin. I Norge har en enkelt vindpark på 68 turbiner stått for 49 døde havørn i løpet av en syvårsperiode.

Enda verre er situasjonen i Tyskland, der en undersøkelse i den nordøstlige delen av landet har vist at 137 havørn i perioden 2002-2017 er drept i sammenstøt med vindturbiner.

Det kan høres rart ut at en stor og relativt intelligent rovfugl ikke kan komme seg unna en vindturbinvinge. Men ørn er ikke naturlig redd for vindturbiner, og man må huske på at tuppen av en slik vinge lett kan bevege seg i opptil 200 km/t.

Derfor kan et system fra det amerikanske selskapet IdentiFlight vise seg å være nyttig.

Systemet har redusert antall døde rovfugler med 82 prosent i en vindpark i den amerikanske staten Wyoming, bestående av 66 General Electric 1,5 MW vindturbiner med en rotordiameter på 82,5 meter.

Studien ble utført av eksperter fra Peregrine Fund, Western EcoSystems Technology og Forest and Rangeland Ecosystem Science Center. Resultatene er publisert i Journal of Applied Ecology.

AI kjenner igjen fuglen

IdentiFlight-systemet består av en spesiell type kameraer kalt ‘Wide Field of View’ som er installert på stativer rundt parken. Det er åtte kameraer på hvert stativ, og når et av dem merker noe som beveger seg mot vindparken - for eksempel en fugl av en viss størrelse - rettes et stereokamera med høy oppløsning mot den, og en analyseprosess begynner: Hvor stor er den? Hvilken farge og vinge-, kropps- og haleprofil har den?

For å dekke alle vindturbiner i en park, må kamerastasjoner plasseres på utvalgte steder. I den viste parken er det 49 vindturbiner (de svarte prikkene) og 14 kamerastasjoner (de gule prikkene). Illustrasjon: Ingeniøren

Ved hjelp av et nevralt nettverk er systemet i stand til å identifisere arten, flyretningen og hvor lang tid det tar før den eventuelt kolliderer med vindturbinbladene.

For øyeblikket er systemet i stand til å gjenkjenne røde og svart glente, kongeørn, hvithodehavørn, kilehaleørn, småskrikørn og kondorer i en avstand på 1000 meter.

Hvis en ørn er på vei i gal retning, går det et signal videre, enten direkte til vindturbinens eget kontrollsystem (Scada) eller til operatøren av vindturbinen. Her kan det tas beslutningen om å bremse vindturbinen som er nærmest fuglen, eller til stoppe dem helt.

For å finne ut hvor godt kamerasystemet fungerer, ble det gjennomført en såkalt BACI-studie (Before-After-Control-Impact), og sammenlignet med en vindpark på omtrent samme størrelse, som er litt over 15 kilometer unna.

En gruppe mennesker ble opplært i å søke gjennom områder rundt vindturbiner for døde rovfugler. For å sikre at de systematisk søkte i hele området og fant så mange som mulig, ble også dummy-fugler lagt ut for inspeksjon.

Folkene bak studien konkluderte med at teknologien har 'potensialet til å redusere konflikten mellom vindenergi og beskyttelse av rovfugler', selv om en automatisert kontroll av vindturbinene ikke helt eliminerte problemet.

Men de understreker også at det er viktig å vurdere høyrisikoområder og mulige trekkveier for fugler før en vindpark blir satt opp, og at et system som IdentiFlight helst bare skal brukes som et alternativ.

Fugler skremmes vekk

Biolog ved det danske ornitologiske samfunn Knud Flensted synes at systemet fra IdentiFlight høres ut som en interessant teknologisk utvikling, og han mener at det kan brukes i spesielle tilfeller.

Men Flensted understreker også at det kanskje ikke er direkte kollisjon mellom rovfugler og vindturbiner som har størst betydning for fuglene sett med danske øyne:

– Som vi ser det, er problemet mer at vindturbiner som er satt opp på havet skremmer endene som leter etter mat i området. Mange fugler bruker også områdene om høsten og vinteren, da de feller og ikke kan fly, sier han og viser til planene for en kystnær havvindturbinpark i Smålandshavet mellom Sjælland, Lolland, Falster og Møn.

Her er planen å sette opp 60 MW i et område med mange fugler. Akkurat nå prøver naturorganisasjoner som DOF å få miljøministeren til å utpeke Smålandshavet som et fuglevernområde.

Til tross for at vindturbiner utgjør en risiko for fugler, er det danske ornitologiske samfunn langt fra å avvise vindturbiner:

– Vi ser ikke et generelt problem i havvindturbinparker. For eksempel ser jeg ikke at det burde være et spesielt problem i henhold til fugler ved den planlagte energiøya med tilhørende 10 GW vindkraft i Nordsjøen, sier Knud Flensted.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå