Alle opplysninger om hvem som står bak en IP-adresse må heretter slettes etter tre uker.
Vedtaket er begrunnet i personopplysningslovens paragraf 28 om forbud mot lagring av unødvendige opplysninger, melder Aftenposten.
– I praksis er dette en styrking av personvernet til alle som bruker internett. For den vanlige nordmann betyr det at han får større muligheter til et privatliv enn vi ser i dag, sier avdelingsdirektør Leif T. Aanensen i Datatilsynet.
– Svekker politiet
– Dette vil få meget dramatiske følger for evnen til å oppklare straffesaker, sier assisterende Kripos-sjef Ketil Haukaas til Aftenposten.
Politiet viser til at det i en rekke av de største krimsakene de siste årene var avgjørende at politiet fikk tilgang til dataopplysninger som var lagret i mer enn seks måneder.
Både Nokas-saken, lommemann-saken, Orderud-saken og Baneheia-saken blir trukket fram.
– Dersom data om IP-adresser bare blir lagret tre uker i Norge, men seks måneder i Danmark og Sverige, er det lett å tenke seg hvor de kriminelle vil gå. Det er særdeles uheldig for Norges bidrag i det internasjonale samfunnet, sier Haukaas.
Frykter Store Bror
Datatilsynet er ikke overbevist.
– Vi kan ikke akseptere en allmenn overvåking av hele befolkningen. Politiet har en rekke fullmakter til å følge opp mistanke om kriminalitet uten at man behøver å overvåke alle databrukere, sier Aanensen.
I dag varierer lagringstiden fra et par dager til fire–fem måneder.
Det nye pålegget er på tvers av EUs nye regler om datalagring, hvor selskapene pålegges å lagre opplysninger i minst seks måneder og opp til to år, avhengig av nasjonale vedtak.
Les mer om EUs datalagringsdirektiv:
Spår nytt folkeopprør om overvåking
Statlig gigantlager for elektroniske spor
Datalogger: En honningkrukke for kriminelle