Forskningsinnsatsen i bygge- og eiendomsnæringen er svært beskjeden.
Slik har det vært det siste tiåret og verre kan det ikke bli: Norge ligger på desidert sisteplass blant OECD-landene.
Nå tar bransjen, Forskningsrådet og organisasjoner tak i utspillet fra Forskningsrådets direktør Christian Hambro om en egen forskningsavgift.
Avgiften er tenkt innkrevet av staten og midlene fordelt ut igjen gjennom et innovasjonsfond i Byggenæringens Landsforening (BNL). Byggebransjen håper dette initiativet vil utløse offentlige forskningsmidler til en hardt tiltrengt bransje som sliter med et rykte om å være sidrumpa og som har sviktende rekruttering.
Derfor trenger næringen å vise at de bruker innovasjon og forskning aktivt for å bedre produktiviteten, styrke konkurransen om arbeidskraften og utvikle best mulig løsninger for kundene. Men det kan bli vanskelig å få bransjen til å enes om hvordan og på hvilket nivå avgiften skal komme.
Fra 100 til 10 millioner
Ikke siden NOR-programmene tidlig på 90-tallet, har det vært satset grundig på forskning i bygg- og anleggsnæringen. Da var forskningsbudsjettet på nesten 100 millioner kroner. I dag går skarve 10 millioner kroner til forskning på materialer, konstruksjoner og nye byggemetoder.
- Offentlige forskningsmidler er vesentlig for å utvikle og fornye kompetansen. Vi forvalter en vesentlig del av landets nasjonale kapital, understreker adm. direktør i Byggforsk Frank Henning Holm. Ingen annen fastlandsnæring har større direkte eller indirekte påvirkning på landets bruttonasjonalprodukt enn denne næringen.
Tilbake til start?
Byggforsk vil gjerne bidra som forskningspolitisk pådriver og intitativtaker. I dag er det et område hvor mulighetene er mange og konkurransen liten. Byggforsk har hatt en enestående posisjon innenfor innovasjon, produkttesting og dokumentasjon siden de ble etablert på 50-tallet. Frem til 1967 ble Byggforsk finansiert av en statlig byggforskningsavgift. Holm ser gjerne at en lignende avgift innføres igjen.
Trenger 200 millioner
Hele bransjen er enig i at det er på høy tid å gjøre mer innen forskning og utvikling. Én promille av en total sisteleddsomsetning på 150 milliarder kroner, ville gitt 150 millioner til forskning og utvikling bare med bransjens eget bidrag.
Fra det øyeblikket havbruksnæringen bestemte seg for å gi tre promille, sa Stortinget prompte ja til å bidra. Nå håper mange i bygge- og anleggsnæringen på samme effekt. Det ville gitt et innovasjonsbudsjett på godt over 200 millioner kroner.
Kan bli vanskelig
Administrerende direktør Sverre A. Larssen i BNL tør ikke engang spå om de noensinne klarer å komme til enighet i bransjen om en avgift og på hvilket nivå den bør innføres.
- Utspillet ligger nå hos oss. Vi er innstilt på å ta utfordringen, men jobber med en komplisert bransje. Den består av 40.000 bedrifter på mange ulike ledd og nivåer, understreker Larssen.
BNL er godt i gang med å kartlegge alternativer. De ser på hva som er gjort i andre land og samler inn underlagsmateriale. Et eget FoU-utvalg i BNL skal jobbe videre med saken.
Larssen ble overrasket over utspillet fra Hambro under årets Byggedager: - Jeg ble gledelig overrasket, både over utspillet og at Forskningsrådet ønsker å engasjere seg i byggenæringen.
Forskningsrådet jobber nå med å finne ut av hvilke tiltak som gir størst gevinst og hvilke områder som har de største utfordringene når det gjelder forskning og utvikling. BNL jobber parallelt med å finne ut hvordan en eventuell avgift kan innføres, i hvilket ledd i omsetningen den bør komme og hvordan en avgift best kan drives inn.
- Vi må også vurdere alternativer til en avgift innkrevet av staten, sier Larssen.
Han regner med at arbeidet i bransjens egne organisasjoner vil være ferdig i løpet av sommeren.
