Et eventuelt havari i landets kraftforsyning, i kombinasjon med et tørrår eller en fimbulvinter, vil gi katastrofale følger. I en slik situasjon vil det bli umulig å skaffe nok elektrisk kraft til industri og privat forbruk.
– Vi går inn i en tid med økende nasjonal underdekning der vi kan vente høyere priser og der vi blir mer sårbare, sier vassdrags- og energidirektør Agnar Aas til Teknisk Ukeblad nr. 14 som kommer på nett og papir senere i dag.
Økende forbruk og lite tilskudd av ny kraft inn på nettet, gjør Norge stadig mer avhengig av kraftimport. Ved strenge kuldeperioder om vinteren øker forbruket så sterkt at det ikke er mulig for everkene å levere nok effekt. Norge fikk et sterkt forvarsel om kommende energiutfordringer 1996. Da importerte vi netto 8976 GWh. De foregående årene fra 1990 hadde vi alltid overskudd i kraftutvekslingen med utlandet. I 1990 eksporterte vi netto hele 15.907 GWh.
Mer underdekning
Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas sier vi går inn i en tid med økende nasjonal underdekning der vi kan vente økte priser.
– NVE ser det som særlig alvorlig at vi må regne med en mindre pålitelig kraftforsyning. Kartlegginger vi gjorde i samband med forberedelsene til tusenårsskiftet, viste noe vi allerede var klar over: I Norge er vi mer enn noe annet land avhengig av en nær avbruddsfri kraftforsyning.
Hvis markedsprisen for strøm øker med noen øre, kan det bli god økonomi i de vindkraftanlegg NVE har konsesjonsbehandlet siste året. – Også en rekke av de små kraftverkene som er konsesjonsbehandlet fra NVEs side, kan bli bygget hvis prisen på elektrisitet øker med 10 – 20 prosent.
Sprik mellom forbruk og produksjon
NVE er ikke fornøyd med at spriket mellom forbruk og kraftoppdekning øker.
– Innenfor de rammene og målene regjeringen setter, vil NVE derfor legge til rette for en effektiv behandling av alle prosjekter som kan bidra til en mer tilfredsstillende kraftbalanse.
Uansett normalår eller tørrår, vil vannkraften langt inn i fremtiden være vår viktigste fornybare og forurensningsfrie energikilde og være en stor bidragsyter til verdiskapning og velferd i Norge. Selv om mange norske kraftverk står overfor en eldrebølge, mener energidirektøren det er et selvsagt mål for norsk kraftforsyning å vedlikeholde vannkraftformuen.
– Vannkraftepoken i energiforsyningen er på ingen måte over, understreker Agnar Aas.
