– Produktutvikling er i stor grad resultat av tilfeldigheter, og ikke programmert forskning, fastslår Kjell Hagemark. Den pensjonerte fysikeren fra Trondheim var med på å skrive datahistorie, lenge før begrepet informasjonsteknologi eksisterte, gjennom sitt arbeid med informasjonslagring på optiske medier.
Hagemark hadde studert ved NTH og deretter reist til solfylte California. Hans post.doc-arbeid banet på slutten av 1960-tallet veien inn i 3M, som gjennom hele etterkrigstiden hadde vært ledende innen magnetisk lagring av tekst, lyd og video.
Konkurrentene i Europa og Japan hadde nå så smått kommet på markedet med optiske medier med lengre varighet og høyere kvalitet i lyd- og bildegjengivelse, samt lagring av data med høy tetthet. For ledelsen i 3M-hovedkvarteret i delstaten Minnesota var dette en trussel mot magnetisk lagring – og samtidig et potensial for nye produkter:
Tidsskille
Tiden var moden for å utnytte kunnskaper og forskningsresultater til å utvikle nye medier for optisk lagring av digital data, lyd, bilder, dokumenter og manualer; samt analog video. I 1979 bestemte selskapet seg for å satse på utvikling av en videodisk. Et utviklingsprosjekt ble opprettet, og Hagemark fikk ansvaret for den tekniske ledelsen av et optisk disk-laboratorium. Potensialet lå i fortsettelsen av den gryende underholdningsindustriens spillverden; i film, tv og interaktive instruksjonsprogrammer – i konvergens med datateknologien – mer enn 20 år før en snakket om e-læring.
Teknologien var der: Laseren var allerede funnet opp, og mikroelektronikken muliggjorde utviklingen av laserdioder som kunne erstatte de magnetiske forgjengerne. Hagemark og kollegene hadde kommet langt i forskningen på egnede materialer. Det handlet om å være observant, se kombinasjonsmulighetene og sette sammen kunnskapene til det nye mediet med bedre lagringskapasitet, raskere replikasjon, høyere kvalitet og lengre levetid.
– Det var bare å komme i gang – prøve og feile. Vi ble aldri fortalt hvordan ting skulle gjøres; bare hva og når. I Norge har vi gjerne for detaljerte planer for alt mulig; for hva som skal skje når og hvordan. Vi skal helst ha gjort jobben på forhånd. Men det er mange veier til Rom, fremholder Hagemark.
Raskt på markedet
Elleve måneder senere var videodisken, på størrelse med en LP-plate, på markedet. – Ingen produkter var blitt introdusert raskere, forteller prosjektlederen selv. Kundene var bibliotek og filmbransje, eller industri som trengte opplæringsmanualer.
Heri ligger et viktig budskap til norske selskaper, mener 3M-veteranen: – De må ikke alltid sitte å vente til de har et produkt de kan selge. De må sørge for å sitte med den kunnskapen som er nødvendig for å raskt produsere produktet når markedet ønsker det.
Det var kanskje tilfeldig at 3M var så rask med høy kvalitet videodisk. Men det var slett ingen tilfeldighet at de satt med den kunnskapen som gjorde det mulig å nå målet så raskt. Selskapet hadde gode kontakter i markedet, og innhentet kontinuerlig kunnskap om hva markedet hadde behov for. Samtidig hadde 3M et solid teknologisk fundament, noe som er avgjørende for å være i stand til å reagere raskt og lykkes i produktutviklingen, fremholder Hagemark.
Ikke linært
Nedslående evalueringsrapporter om norske forskningsmiljø har den senere tid satt ny fart i debatten om norsk forskning. Professorer og forskningsledere har fylt spalte opp og spalte ned med advarsler om sviktende naturvitenskapelig forskning, synkende innovasjon i norsk næringsliv og forskningsmidler som går ukritisk til dårlig og meningsløs forskning, uten krav til resultater.
Kjell Hagemark mener det ikke eksisterer noen lineær sammenheng fra idé via forskning til nye, kommersielle produkter. – Med en slik tankegang, vil man ofte være for sent ute. Like viktig som å forstå teknologiens krav, er det å ha god forståelse for markedsbehovet sett fra kundenes side, mener Hagemark.
Tillit
Ledelsens støtte er avgjørende. – Produktutvikling tar tid. Det nytter ikke hvis det eneste målet er kortsiktig profitt. 3M-ledelsen viste stor tillit til medarbeiderne i utviklingsavdelingene. 15 prosent av tiden fikk de drive med egne ting, noe som ofte la grunnlag for nye produkter. Dypsindige forskere har en utrolig evne til å stille spørsmål og se sammenhenger, sier Hagemark.
Han oppgir fem faktorer som bidro til videodisk-prosjektets suksess: – Organisasjonen hadde markedskunnskap, teknologikunnskap, finansiell ryggrad, ledelsens forståelse og tillit til medarbeiderne.
Ikke alle prosjekt lykkes. Derfor er det viktig med finansiell styrke nok til å tåle perioder med tap. Norge er et lite land, men burde bli flinkere til å se mulighetene som ligger i allianser og samarbeid. – For å lykkes må vi sørge for å ha tilstrekkelig faglig tyngde på områder der vi har forutsetninger for å lykkes, eksempelvis innen marin og maritim sektor.
Bli mer utålmodige
I 1984 vendte Hagemark tilbake til gamlelandet, hvor han ble sentral i oppbyggingen av Statoils forskningslaboratorium i Trondheim.
– Oljeselskapet var på overflaten mer moderne enn 3M. “Alle” hadde en datamaskin på pulten som var koblet i nettverk. Det hadde ikke 3M på den tiden. Men mens Statoil var mer produksjonsorientert, var 3M mer kunde- og markedsorientert, sier Hagemark, som fylte ulike posisjoner i Statoil i 17 år, før han i fjor gikk over i pensjonistenes rekker. Han er ikke særlig mindre aktiv av den grunn, og arbeider stadig som konsulent innen energifeltet.
Kanskje burde nordmenn bli mer utålmodige; komme raskere igang. – Tenk at du står på en fjelltopp og ser bare skituppen – ikke bakken. Du vil ikke finne ut mer om bakken, uansett hvor lenge du står og speider. Det er da det gjelder å ha styrke nok til å greie svingene og vite hvordan du kan korrigere kursen underveis.
