Om elsertifikater
Formålet med elsertifikater er å stimulere til økt utbygging av fornybar elektrisitetsproduksjon. I et elsertifikatmarked blir produsentene av fornybar elektrisitet tildelt sertifikater og forbrukerne må betale for en viss mengde elsertifikater. Salget gir produsentene en inntekt i tillegg til inntekten fra salg av elektrisitet som skal motivere til å bygge ut fornybar elektrisitet.
Det svenske elsertifikatmarkedet startet opp i mai i 2003. Målet er et felles norsk-svensk marked fra 1. januar 2007. I Norge kom lovforslaget om elsertifikater i november i fjor. I Sverige er et nytt lovforslag nå ute på høring. Trolig skal begge lands forslag behandles i vårsesjonen neste år.
Kilde: OED
– Den foreslåtte norske ordningen vil føre til en sterk konkurransevridning i forhold til tilsvarende bedrifter i Sverige. Der får våre søsterbedrifter elsertifikater, mens vi holdes utenfor, sier informasjonssjef Frank Tangen.
Papirfabrikken på Hurum produserer i dag 225 GWh biokraft i året, og er med dette den største norske produsenten av elkraft produsert på biobrensel.
Det norske lovforslaget utelukker eksisterende fornybar kraftproduksjon fra systemet. Målet er å stimulere til ny fornybar energi, og kun anlegg som er bygget etter 1. januar 2004 får dra nytte av elsertifikatene. Slik er det ikke i Sverige.
Frykter for arbeidsplassene
– Det som skjer er at sikkerheten til de 360 arbeidsplassene på Tofte svekkes alvorlig, mener Tangen. Hans beregninger viser at papirfabrikken ville hatt en inntekt på 50 millioner kroner på salg av elsertifikater med dagens svenske priser.
Daglig leder Arne Jakobsen i GreenStream Network sier at Tofte er i en situasjon der de ikke kan konkurrere med rammebetingelsene som de andre bedriftene i konsernet har. – Søsterbedriftene til Tofte har ordninger som gir dem dobbel inntekt på kraftproduksjonen, kommenterer han. Hans bedrift har spesialkompetanse innenfor grønn energi og kvotehandelsvirksomhet.
– Må tilpasse oss
Jakobsen mener det norske elsertifikatsystemet bør være mer tilpasset det svenske. – Hadde det vært en ren norsk ordning for ny fornybar energi, hadde jeg ikke vært uenig i at eksisterende anlegg ikke burde ha vært inkludert. Men sånn er det ikke. Vi skal inn i en eksisterende svensk ordning, og det er som å gå på et tog som er i gang. Vi må tilpasse oss, utdyper han.
Han mener at dersom vi gjør andre valg enn svenskene på hvilke produksjonsformer som skal inkluderes i sertifikatmarkedet, vil dette føre til en konkurransevridning. – Eier du en vindturbin i Norge i dag, vil det lønne seg å demontere den og flytte den til Sverige, hevder Jakobsen.
– Trenger ikke ekstra støtte
Det norske lovforslaget vil mest sannsynlig behandles i Stortinget neste vår. – Målet med et pliktig elsertifikatmarked er å øke produksjonen av fornybar el. Gamle anlegg ble bygd ut fra de lønnsomhetsvurderinger som gjaldt under daværende rammevilkår, med den risiko dette innebar. Det er derfor ikke lagt opp til å ustede sertifikater til disse, kommenterer underdirektør Toril Svaan i Olje- og energidepartementet.
Hun legger til at Sverige faset ut tidligere driftsstøtteordninger ved innføringen av sin elsertifikatordning. – Norge har i begrenset grad hatt slike driftsstøtteordninger og er dermed ikke avhengig av å konvertere støtteordninger inn i elsertifikatmarkedet, sier Svaan.
