– Du skal være glad du ikke vet hvor dårlig kvalitetskontrollen er med en rekke løsninger som utvikles av norske IT-selskaper, sier Hans Schaefer, leder av Norwegian Testing Board.
Organisasjonen sertifiserer programvaretestere og drives på non profit-basis av Den norske Dataforening.
Betaler mye
Hvert år kjøper offentlige og private virksomheter skreddersydde IT-løsninger for store summer.
Dette er verktøy for blant annet produksjonsprosesser og kundebehandling, og en rekke IT-bedrifter har spesialisert seg på å tilpasse løsninger for den enkelte virksomhet.
Uprofesjonelt
Denne skreddersømmen er ofte svært omfattende og langvarig. Derfor sørger de fleste for fortløpende testing av programvareutviklingen underveis.
Det hjelper lite når selv de mest profesjonelle leverandørene ikke er profesjonelle på kvalitetstestingen, ifølge Norwegian Testing Board.
– Bedriftene selv og IT-leverandørene bruker til en viss grad sine egne programmerere, som ikke er utdannet i testvirksomhet. En annen mulighet er å benytte seg av dem som skal anvende den ferdige løsningen, EDB-brukerne. Og de har jo ikke tid eller vet lite om hvordan man skal foreta en kvalitetstest, sier Hans Schaefer.
Mareritt
Han sparker også beina under de IT-leverandørene som hevder å ha en oppegående kvalitetstesting.
– Hvis det er ukvalifiserte mennesker som foretar testene tidlig i utviklingsprosessen – hvis de i det hele tatt tester systematisk - er det mange feil som lever videre helt til den siste testfasen. På den måten blir mange prosjekter et rent mareritt på tampen. Mange forsinkelser skyldes nettopp dårlig test tidlig i prosjektet, sier Schaefer.
Pasientrapport
Eksemplene på systemsvikt er ikke vankelige å finne. For et år siden ble en mengde fartøy feilaktig avregistrert på grunn av datafeil i Småbåtregisteret.
I Helse Midt-Norge fikk fastlegene tilsendt mangelfulle pasientrapporter på 40.000 journaler. Selv fikk Schaefer nylig beskjed i nettbanken om at aksjene hans hadde et samlet kursfall på 155 prosent på kort tid.
– Her dreide det seg om feil i en triviell regnearkfunksjon. Ulike aksjer hadde falt med i snitt 20 prosent, mens bankens system valgte å legge sammen kursfallene til ett samlet ras, forklarer kvalitetstesteren.
Undervisning
Løsningen skal være å lære opp langt flere i testing i tråd med industristandarden som Norwegian Testing Board og de europeiske søsterorganisasjonene jobber etter.
Foreløpig er slik sertifisering lite utbredt i Norge. Til nå er drøyt 280 personer sertifisert, mens Schaefer anslår behovet til rundt 3000.
– Og like viktig er det å få testing inn i den høyere utdanningen. Den har vært på plass i land som England, Island og Tyskland i flere år. Først til høsten kommer det første omfattende tilbudet her i landet. Da starter dette opp ved NTNU i Trondheim, sier Schaefer.
Bekk: – Kostbart å bygge feilfritt
Kunden må bestemme hvor feilfrie systemene skal være, svarer IT-bransjen.
– Det er dyrt å lage et system som er 100 prosent feilfritt. Kunden ønsker ikke å bruke penger på det, og det mener jeg er en riktig beslutning, sier Olav Folkestad, administrerende direktør i Bekk Consulting. Selskapet foretar nyutvikling og videreutvikler løsninger basert på eksisterende programvare.
– Man tillater systemer å ha feil, men de skal ikke være av det grove slaget som går utover funksjonaliteten eller stabiliteten i systemet, sier Folkestad.
Han mener Norwegian Testing Board og Hans Schaefers holdninger er utgått på dato.
– Min umiddelbare reaksjon er at han sitter med et foreldet og forenklet bilde av norsk software-utvikling. Det har skjedd mye på testing av løsningene, der vi spesifiserer tester FØR utviklingsjobben tar til og tester løpende gjennom hele utviklingsperioden før de formelle avsluttende testfasene, kvitterer Folkestad.
